Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes kone, slaven eller slavekvinnen hans, oksen eller eselet hans eller noe annet som hører din neste til.  (2. Mosebok 20,17)

Det niende og tidende bud ble gitt i lag, og vi finner dem i det samme verset. Det er nok flere grunner til dette, men en av grunnene er nok at de er veldig like. Gud avslutter de ti bud med å oppdra oss i å nøye oss med det vi har.

Den første og kanskje mest kjente tanken rundt dette budet er samfunnsordningen Gud gir. Gud setter gode rammer for hva som er godt i et samfunn.

Poenget til Gud er ikke at du skal ha det kjipt med det du har og ikke ønske mer. Tanken er heller at et samfunn som ikke begjærer sin nestes hus eller kone, er et samfunn der det er godt å være.

Men jeg har en tanke om at kanskje noe av det Gud vil lære oss er takknemlighet.

Speil

Samtidig er Guds bud som et speil. Når vi ser oss i speilet, ser vi hvor skitne vi er. Vi ser at vi trenger en vask. Når jeg ser inn i speilet av Guds lover og bud, ser jeg at jeg er skyldig. Jeg er skitten. Jeg trenger en vask. Budet viser at jeg ikke strekker til. Guds standard blir for høy for meg. Jeg når ikke opp. Jeg har syndet.

På samme måte som at vi ikke vasker oss før vi går inn i dusjen, trenger vi heller ikke å vaske oss før vi kommer til Jesus. Hør hva han selv sa:

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Matteus 11,28)

Eller, som Paulus sa det:

Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. (Romerne 5,8)

Det handler altså ikke om å få det til, men det handler om å tro. Om vi tror på at Jesus vasker oss ren fra vår synd, kan vi få evig liv og hvile hos ham.

Takknemlighet

Jeg tror da at evangeliet om Jesus motiverer oss til å leve et liv for Gud, mens budene og loven instruerer oss om hvordan. Budene viser oss Guds hjerte. Det viser hva Gud vil. Det gjør oss kjent med Gud.

Det er altså noe med det niende og tiende bud som Gud ønsker. Det kan være flere ting. Men jeg har en tanke om at kanskje noe av det Gud vil lære oss er takknemlighet. For når vi er takknemlige, da nøyer vi oss med det vi har.

Da trenger vi ikke å begjære vår nestes hus, kone, båt eller bil. Da er vi glade for det vi har.