Mari Rydland har nylig skrevet en bok om det å være flyktning.

– Jeg har blitt opptatt av det jeg kaller det indre portrettet, for vi ser så ofte på det ytre. I denne boken håper jeg vi kan bli bedre kjent med personene bak fasaden, og hva som foregår på innsiden av dem som har opplevd alt dette, sier forfatteren.

– Det indre portrettet til mange flyktninger er sterkt og vondt.

Ingen utenlandske venner

Jesus er ikke den eneste i Bibelen med innvandrerbakgrunn.

– Gud snakker mye om det å ta vare på innflytterne. I bokens siste del har jeg skrevet om flukthistorier som vi finner i Bibelen og hva vi konkret kan gjøre for dem som er på flukt i dag, og for dem som har kommet til landet.

At Rydland skulle skrive bok om flyktninger lå på ingen måte i kortene. Norsk var det kjedeligste faget hun visste om på skolen, og våre nye landsmenn ble hun først kjent med som voksen.

– Det med flyktninger var veldig fjernt for meg. Jeg hadde ingen relasjoner med folk fra andre kulturer, annet enn de jeg hadde møtt i utlandet, sier Rydland. Sin første utenlandske venn fikk hun da hun begynte på sykepleien i Elverum.

– Jeg forventet å bli venner med nordmenn, men så fikk jeg alle disse vennskapene med mennesker fra andre land.

En annen bagasje

De gikk på kafé sammen, inviterte hverandre hjem på middag og delte hverdagen med hverandre, som studenter gjør. Midt i samtalen kunne Rydlands utenlandske venner plutselig knytte små hverdagsopplevelser til store ting som hadde skjedd i livene deres, og under flukten deres.

Det gjorde inntrykk på jenta fra Nordhordland.

– Ei eritreisk venninne sa at hun skulle reise på sommerferie til Uganda. Hun sa at hun gruet seg til å fly over Sahara-ørkenen, for der hadde hun gått som flyktning. Hun hadde sett på flyene som fløy over hodet hennes og håpet at de en dag ville komme og hente henne og ta henne bort derfra, husker Rydland.

– Jeg forstod at de bar på en bagasje som jeg ikke kunne identifisere meg med. Vi var så like, men de hadde en helt annen bagasje enn meg.

Lagt på hjertet

I boken tar Rydland for seg tre personer med hver sin flukthistorie. Den første flyktningen Rydland ble kjent var etiopieren Gamachu. Rydland begynte å intervjue ham.

– Jeg tenkte at kanskje det kunne bli noe en dag, sier forfatteren, som enda ikke visste at historiene en dag skulle ende opp som en bok.

Amir ble hun kjent med i sin lokale menighet, og da hun reiste ut til Etiopia, møtte hun ei somalisk kvinne som hun av sikkerhetshensyn kaller Hodan.

– En gang sa hun at hun håpet noen kunne skrive ned historien hennes slik at andre kunne høre den og lære av den. Da sa jeg: «Det kan jeg gjøre!».

Rydland sendte en uformell e-post til Lunde forlag. De giret på idéen, og plutselig var bokprosjektet i gang. Hun startet for alvor å skrive for over to år siden, og i dag kan Hodan lese om seg selv og to andre flukthistorier i boken Fremmede på jorden.

– Jeg tror Gud la dette på hjertet mitt. Historiene deres berørte meg sterkt.

Identifisering

– Hva håper du at folk tar med seg fra denne boken? Og hva har du selv tatt med deg?

– Det er så lett å tenke på flyktningene som bare «én gruppe mennesker», som er annerledes og som det er vanskelig å identifisere seg med. Men jeg har sett at alle er på ulike steder i livet, og de har alle ulike sår.

Rydland har også kjent på hvor like vi er.

– Underveis i bokprosessen oppdaget jeg også at vi egentlig ikke er så forskjellige. Vi går alle som gjester i verden. Bibelen forteller at vi alle er fremmede på jorden, og jeg tror det ligger en lengsel i oss alle etter vårt sanne hjemland, himmelen.

Nå håper forfatterspiren at flere vil la seg inspirere av innflytternes historier.

– Jeg håper folk vil oppdage mennesker i sitt miljø som de kan invitere med hjem og bli kjent med, for de vennskapene er utrolig fine. Ikke minst kan vennskapet bety en betydelig forskjell for dem.

– Jeg håper leserne kan oppdage at de vi reiser ut i misjonen for å nå med evangeliet, bor iblant oss og er våre medstudenter og kollegaer, sier Rydland, og avslutter med å understreke sitt eget poeng med en liten fun fact.

– Gamachu som jeg skriver om er opprinnelig fra den vesle byen som jeg og mannen selv er misjonærer i.

Boka kan bestilles hos Lunde Forlag, Ark, Nordli, i en kristen bokhandel eller direkte fra forfatteren. 1. opplaget er snart utsolgt, og 2. opplaget er på vei.