Tenk om alle meldingene jeg noen gang har sendt hadde blitt synlige for alle?

Tenk om alle meldingene jeg noen gang har sendt plutselig hadde blitt offentliggjort – og synlige for alle?

Alt jeg har skrevet i fortrolighet til venner og andre, både på gode og dårlige dager, blir nå lest av hvem som helst.

Det er ingenting jeg kan gjøre, annet enn å sitte og vente på at ting som ble skrevet i gamle meldingene blir hovedoppslag i nyhetene – for journalister leter med stor iver gjennom alt sammen.

Hva hadde jeg gjort?

«Epstein-saken» kort forklart

Det er nok «Epstein-saken» som har gjort denne tanken aktuell i hodet mitt i det siste – med offentliggjøring av millioner av personlige mailer og meldinger.

Jeffrey Epstein var en innflytelsesrik mann, med mye penger og et stort sosialt nettverk. Både kongelige, politikere og andre viktige mennesker besøkte ham på ulike eiendommer han eide.

Men Epstein hadde en mørk side: Han var dømt for mange seksuelle overgrep mot mindreårige jenter. Og da han døde i en fengselscelle for seks år siden, var han også tiltalt for blant annet sexhandel og menneskehandel med hundrevis av jenter. 

Personlige meldinger blir offentliggjort

I forbindelse med etterforskningen, har alle meldinger og eposter som har blitt sendt til og fra Epstein blitt offentliggjort – og navn på blant annet norske kongelige og toppolitikere dukker opp.

Vinklingen blir fort at siden man fikk luksusopplevelser, rikdom eller andre tjenester fra Epstein, valgte mange å ignorere de onde sidene hans – selv om man kjente til dem.

Mange offentlige personer har måttet krype til korset og innrømme at de ikke har levd opp til idealer eller standarder de har satt for seg selv, eller standarder samfunnet kunne forventet fra folk i deres posisjoner.

Les også: Alt om Epstein-saken

Lever jeg opp til standardene?

Det er i slike situasjoner en tanke begynner å vokse: Hva med meg? Lever jeg opp til egne standarder? Eller standarder samfunnet forventer? Eller enda mer: De lovene og forventningene jeg finner i Bibelen? 

Hvis alt jeg har skrevet, eller gjort, sagt og tenkt ble synlig og offentlig – hvordan ville det sett ut?

Og jeg vet jo godt svaret. Jeg er ikke i nærheten av å leve opp til standardene jeg setter for meg selv, og jeg lever hvert fall ikke fullkomment etter Guds bud.

Og Paulus skriver at dette faktisk gjelder for oss alle:

«Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet.» (Romerbrevet 3,22-23)

Dette betyr at hvis Gud dømmer livet vårt rettferdig, så vil vi alle bli dømt skyldige. Alle har brutt hans gode bud.

Jesus har tatt min straff

Hvis dette hadde vært slutten på historien, ville det sett mørkt ut. Men heldigvis fortsetter bibelteksten – og Jesus kommer inn i bildet og forandrer alt:

«Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus.» (Rom 3,24)

Kjernen i den kristne historien er at Jesus kom. Han levde det livet jeg ikke klarer å leve – og han døde den døden som jeg hadde fortjent som straff for alt galt jeg har gjort, tenkt og skrevet. 

Det kristne evangeliet er at jeg og Jesus «bytter plass» i Guds øyne:

Jesus tar med seg min skyld, min synd og min skam til korset, og gir meg sitt liv i stedet. Straffen jeg hadde fortjent har allerede rammet Jesus.

Når Gud ser meg, ser han ikke en synder, men en som er skyldfri, fordi Jesus gjennom sin død har «frikjøpt» meg, som det står i verset.

Invitasjon til å komme til Jesus

Uansett hva vi har gjort, er det ikke for sent å komme til Jesus med det. Som profeten Jesaja skrev om Jesus mange hundre år før Jesus ble født:

«Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred.» (Jesaja 53,5)

I dette ligger det en invitasjon.