I dag begynner fastetiden i kirkeåret. En forberedelsestid til påsken. Den kristne praksisen faste strekker seg lang tilbake i tid og kan blant annet praktiseres gjennom å avstå fra noe så viktig som mat.

Det er utrolig hvor lenge man kan holde seg uten mat. Og man trenger heldigvis ikke faste like lenge som Angus Barbieri som i 1966 avsluttet sin faste etter 382 dager uten mat. Det er et ekstremt tilfelle.

40 dagers faste

I Bibelen finner vi ofte personer som faster i 40 dager. Jesus fastet i ørkenen i 40 dager og netter før han skulle begynne sin tjeneste. Moses fastet i 40 dager mens han på Sinai-fjellet mottok loven fra Gud.

Profeten Elia gikk også 40 dager uten mat på vei til Horeb. I kristen tradisjon har 40-dagers fasten blitt sett på som perioder for prøvelse, forberedelse og omvendelse.

På 300-tallet oppstod fastetiden som en del av kirkeåret. Den går fra askeonsdag og frem til påske og varer 40 dager (uten søndager).

I den tidlige kirken var det vanlig å gjennomføre en form for faste i denne tiden og det er det fremdeles i ortodoks og katolsk kristendom. Den andre store fasten i kirkeåret er de førti dagene før jul, ifølge tradisjonen er adventen også en fastetid.

6 grunner til å faste i dag

1. Jesus forutsatte at disiplene hans skulle faste.

Han sa ikke hvis dere faster, men «når dere faster» (Matt 6,15), som antyder at det er en forventet praksis. I tillegg sier han at vi skal faste mens vi venter på hans gjenkomst når han sier:

Det skal komme dager da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste. (Matt 9,14)

og i Apostlenes gjerninger ser vi at disiplene fastet flere ganger.

2. Faste skaper åndelig fordypning.

Mange som faster erfarer at det skjerper sinnet og hjelper dem å nærme seg Gud. Kirkefader Athanasius skrev at fasten hjelper oss å søke Gud uten forstyrrelser. Biologien forklarer dette gjennom at når kroppen ikke bruker energi på å fordøye mat så øker produksjonen av ketoner, noe som gir bedre konsentrasjon.

3. Faste kan føre til åndelige gjennombrudd

Enten gjennom at man får klarhet i Guds vilje før en stor avgjørelse eller får et bønnesvar man har ventet lenge på.

4. Faste og bønn hører sammen

I Bibelen blir bønn ofte beskrevet som en kamp og det kan virke som faste forsterker denne kampen.

5. Livet handler om mer enn materielle ting

Det å avstå fra mat minner oss på at livet handler om mer enn materielle ting og at Gud er vår sanne kilde til liv. Det kan lære oss å stå imot fristelser og øve vår selvdisiplin.

6. Faste ydmyker oss

Faste kan være en respons på at vi søker omvendelse og tilgivelse for noe vi har gjort.

Bra for kroppen

I tillegg til at det er bra for det åndelige livet er det også godt kjent at faste kan være bra for kroppen. Den begynner en selvrensingsprossess, som på fagspråket autofagi. Det fungerer som en slags opprydding i kroppen.

I 2016 fikk Yoshinori Oshumi Nobelprisen i medisin for forskningen på autofagi og hvordan det kan beskytte mot kreft, Alzheimer og diabetes.

Teknologifaste

Mitt forhold til faste har de siste årene vært å avstå fra noe forstyrrende eller oppslukende, for eksempel smarttelefonen, godteri, sosiale medier eller TV-serier.

Slike «faster» kan være bevisstgjørende, nyttige og hjelpe oss å rette fokus på Gud. Likevel tror jeg ikke de kan erstatte den vanlige betydningen av faste.