Gresskar, masker og store mengder godteri.

Folk flest forbinder 31. oktober med halloween. Mange tenker nok først og fremst på det som en morsom utkledningsdag hvor barn får lov å spise litt ekstra mye godteri.

For kristne er det et spørsmål om halloween er noe man vil ta del i, blant annet på grunn av koblingene til mørke åndskrefter.

Det kan du lese mer om i dette intervjuet: Onde ånder, hekser, djevler og demoner er «in» i oktober

Allehelgensdag

På norsk kalles dagen også allehelgensaften – altså kvelden før allehelgensdag. Det er en helligdag hvor vi minnes de døde – den har nok fått mest fokus i den katolske kirke.

Bjørn Are Davidsen i Fagsjekk skriver at dagen «kaller oss til å reflektere over liv og død, forgjengelighet og frykt, helter og helgener. Enten vi ser dem i lys av katolsk eller protestantisk tenkning, trenger vi alle å sette av tid til å snakke sant om døden, minnes de døde og tenke over at vi selv skal dø.»

Dette er en god oppfordring, helt uavhengig av hva du måtte tenke om spindelvev, eggkasting og kostymer.

I skyggen av halloween

Men halloween er ikke den eneste tingen det er verdt å markere den 31. oktober. Det er nemlig en annen stor merkedag som har havnet i skyggen av halloween.

Trommevirvel … jeg tenker på reformasjonsdagen!

31. oktober 1517 startet reformasjonen med Martin Luthers 95 teser eller påstander.

Kjernen i Luthers budskap var at man ikke kunne kjøpe Guds tilgivelse for penger, men at man fikk den gratis ved tro.

Han kritiserte dermed hvordan den katolske kirke hadde gjort visse gjerninger nødvendige for å bli tilgitt.

At han spikret de 95 tesene til kirkedøra i Wittenberg, slik man gjerne lærer på skolen, er for øvrig mer usikkert.

En dag for å minnes evangeliet

Dermed er 31. oktober ikke bare en dag for å minnes de døde generelt, men ham som døde for oss og tok vår straff: Jesus Kristus.

Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. (Romerne 3,22–24)

Rettferdigheten og fellesskapet med Gud er ikke noe mennesker kan fortjene seg til. Det er en gave Gud gir til syndere.

Arne Helge Teigen forklarer det slik: «I det øyeblikk et menneske kommer til tro på Jesus Kristus, så lar Gud Jesu fullkommenhet gjelde som en rettferdighet dette mennesket selv er i besittelse av.»

Det betyr at vi ikke lenger trenger å frykte døden og dommen, men kan vite at vi har fått evig liv i Jesus Kristus. Det er også sant på dårlige dager. Som Carl Olof Rosenius skriver:

«Er det sant at vi blir rettferdiggjort ved Kristus alene, så er vi det like mye til enhver tid, så lenge vi tror på Jesus. Vi er ustabile, og våre gjerninger vil være gode noen ganger og dårlige andre ganger. Kristi rettferdighet er stabil. Om Kristi rettferdighet har blitt vår rettferdighet overfor Gud, vil rettferdigheten vi eier ikke forandres.»

Dette er gode nyheter på halloween. Og dagen etter. Og dagen etter det igjen.