Du og meg har både styrker og svakheter.

Helt naturlig blir det styrkene våre vi er fornøyde med og stolte av. Skriften oppfordrer til noe annet.

Nemlig at det er i vår svakhet Gud får plass til å vise sin styrke.

Fellesskap

Våre svakheter oppmuntrer til fellesskap med andre svake mennesker. Ikke bare for å ha noen å kjenne seg igjen i, men også for å spille hverandre gode og dra hverandre nærmere Jesus i våre forskjellige svakheter.

Vi er kalt til å bære hverandres byrder og leve i et tett fellesskap der vi alle er lemmer på Kristi kropp med ulike styrker, men også svakheter.

I mitt fellesskap får jeg daglig erfare nettopp dette: At vi får vitne for hverandre om De gode nyhetene gjennom livene vi lever.

Erfaring av nåde gjennom svakhet

For en kort tid tilbake fikk jeg en betennelse i foten og ble hoppende rundt på krykker.

Roomien min har gått på krykker store deler av året som har gått. Jeg ser tilbake på hennes krykke perioder og ser at jeg var altfor lite hjelpsom og raus mot henne.

Det som møtte meg da jeg var skada derimot, var en venninne som alltid var villig og demonstrerte ofrende kjærlighet.

Uten å innse og forstå vår skrøpelighet, kan vi ikke forstå det Jesus gjorde på korset.

Det var når jeg selv var svak og trengte hjelp at jeg fikk erfare et bilde på ufortjent nåde.

Det var når jeg erfarte svakhetene krykkene medførte at jeg skjønte hvor avhengig jeg ble av ufortjent hjelp til noe så enkelt som en klesvask.

Kraften fullendes i svakhet

Dette er bare et fillete bilde, og Guds nåde er mye mer radikal og forvandlende, men det viser et poeng.

Uten å innse og forstå vår skrøpelighet, kan vi ikke forstå det Jesus gjorde på korset. Vår innrømmelse av svakhet fører til en sunn avhengighet av Jesus og den ufortjente nåden. For:

Der synden ble stor, ble nåden enda større (Rom 5,20).

Da Paulus ba til Herren tre ganger om at tornen i kroppen hans – den som skulle hindre han i å bli hovmodig – måtte bli tatt fra han, svarte Herren:

Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet (2 Kor 12,9).

Paulus konkluderer så sterkt med at han vil helst være stolt av sine svakheter, ikke fordi han skal være lat og ikke jobbe for en karakterutvikling, men for at Kristi kraft kan ta bolig i han (2 Kor 12,10).

Guds styrke er størst

Jeg ber om å forstå at min styrke ikke kan måles med den styrke Gud har.

Hans løfter er så store og de forteller om en allmektig Gud. Han sier:

Jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn, du er min. Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal de ikke flomme over deg. Går du gjennom ild, skal du ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg. For jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, som frelser deg (Jes 43,1-3).

Det er i de dagene jeg kjenner meg svakest at jeg får erfare hva som gjør meg sterkest.

Derfor ønsker jeg å gi plass til Gud og hans styrke i mitt liv.

For jeg trenger å forstå at jeg trenger en båre for å forstå at av nåde er jeg bært.