Palmesøndag viser folkemengdens to ansikter

Helt siden begynnelsen hadde store folkemengder vært til stede rundt Jesus.

Akkurat hva slags folk disse «folkemengdene» bestod av vet vi ikke sikkert. Kanskje er det nok å vite at de var en mengde med folk.

Muligens til og med en mengde som vi ville vært en del av – om vi hadde blitt født 2000 år før vi ble.

Ville gjøre Jesus til konge

Folkemengdene kunne bli ganske store. En gang var den så stor at Jesus måtte gå ut i en båt på vannet for å kunne tale til den der den stod igjen på stranden (Matt 13,2).

Folkemengden ble veldig fort gira når Jesus gjorde tegn og mirakler. Etter at han hadde mettet 5 000 av dem med litt fisk og brød måtte han trekke seg unna dem, fordi han forstod at de ville komme og tvinge ham med seg for å gjøre ham til konge. (Joh 6,15)

Samtidig virket folkemengden som en litt vinglete gjeng, som også kunne bli veldig negative til Jesus, for eksempel når de jødiske overprestene giret dem opp (Mark 15,11).

Kanskje kan vi snakke om «folkemengdens to ansikter». I løpet av en liten uke får vi se at folkemengden hadde to ganske forskjellige holdninger til Jesus.

Les også: Da Jesus red inn i Jerusalem på eselet, satt han ikke på sin høye hest

Folkemengdens første ansikt

Da Jesus kom ridende inn i Jerusalem på et esel kan vi se en folkemengde som hyllet ham (Matt 21,1-10; Luk 19,28-39).

Mange bredte kappene sine ut over veien, og andre skar greiner av trærne og strødde på veien. Og ordet «palmesøndag» kommer jo fra denne folkemengdens oppførsel. De elsket Jesus, og hyllet ham mens de ropte:

«Hosianna, Davids sønn!
Velsignet er han som kommer i Herrens navn!
Hosianna i det høyeste!» (Matt 21,9)

Fra «hosianna» til korsfestelse

Så i løpet av noen dager skjedde det noe med folkemengden, og de viste en helt annen holdning til Jesus.

For da Jesus stod foran Pilatus, og Pilatus ga folkemengden valget om de ville frigi den opprørske morderen Barabbas eller om han skulle slippe fri Jesus, hadde de tydeligvis skiftet totalt mening om Jesus:

«Bort med ham! Gi oss Barabbas fri!» ropte de. Og de fortsatte: «Han skal korsfestes!» (Luk 23,18; Matt 27,22)

Det var klar tale fra folkemengden, og på grunn av deres valg sendte Pilatus Jesus av gårde mot Golgata for å korsfestes.

Også vi kan vingle

Av og til tenker jeg at det er utrolig at Jesus kunne holde ut med så mange folk som vendte ham ryggen.

Først disiplene hans og nå også folkemengden, som hadde hyllet ham bare noen få dager i forveien.

Jeg tenker at det hadde vært veldig forståelig hvis Jesus hadde ropt ut for en håpløs gjeng de var, og vendt dem ryggen tilbake.

Men så kommer jeg på at det nettopp var for slike mennesker Jesus kom for å dø. Han var opptatt av at folket omkring ham skulle tro på ham (Joh 11,42).

Det var derfor Jesus kunne be for de som korsfestet ham da han vendte seg til Gud og sa: «Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør» (Luk 23,34).

Folkemengden vinglet. Akkurat som vi kan vingle. Heldigvis vingler aldri Jesus. Og det var nettopp for sånne som oss Jesus kom til jorda for å dø på korset.