«Syndebukken» – Uttrykket du bruker uten å vite hvor det kommer fra

Du har sett det før – i en film, en serie eller kanskje til og med på nyhetene:

Noe går galt, men i stedet for at de ansvarlige tar ansvar, blir én person utpekt og kastet under bussen for at alle andre skal slippe unna.

Vi har til og med et ord for dette: syndebukk.

Les også: Visste du at disse ordtakene og uttrykkene stammer fra Bibelen?

Den store forsoningsdagen

I Det gamle testamentet møter vi Israelsfolket. Til tross for at de fikk oppleve de ti landeplagene, Rødehavet som åpnet seg og vann som strømmet ut av en klippe i ørkenen, var de et folk som stadig vendte seg vekk fra Gud.

Derfor holdt israelittene Den store forsoningsdagen én gang i året. Denne dagen skulle det gjøres opp for folkets synder. To geitebukker ble ført fram, og loddkasting avgjorde hvilken rolle de skulle ha. 

Les også: Den store forsoningsdagen

Den ene bukken ble ofret som syndoffer. Blodet ble båret inn i Det aller helligste, stedet for Guds nærvær, som soning for folkets synd.

Den andre bukken fikk en annen skjebne. Presten la hendene på hodet dens og overførte folkets skyld til den. Så ble bukken ført ut i ødemarken og sendt bort fra folket. Denne bukken kalles gjerne «syndebukken». 

Dette er historien om opphavet til ordet «syndebukk». Men det er ikke der historien slutter. 

Jesu offer

For det som skjedde den gangen var et bilde på noe uendelig mye større. I Det nye testamentet ser vi hvordan dette får sin endelige oppfyllelse i Jesus.

Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!» (Joh 1,29)

Jesus kalles ofte for «Guds lam», det feilfrie offeret som soner vår synd. Men ordene «bærer bort» minner oss også om syndebukken som bar folkets synder vekk fra dem.

Det er dette Jesus gjør, bare på en mye større måte: Han tok på seg vår skyld og bar den bort én gang for alle. 

Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet. (2 Kor 5,21)

Sannheten er at vi aldri kan prestere godt nok eller få til livet så bra at avstanden til Gud blir borte.

Akkurat som israelittene i ørkenen trengte Den store forsoningsdagen, trenger vi en stedfortreder*. 

(*Stedfortreder: En person som tar plassen til noen andre for å gjøre noe på deres vegne.)

Jesus ble ført til korset og bar all vår skyld og skam bort. Bibelen beskriver det som at Gud kaster våre synder i havets dyp.

Les også: Både Guds lam og den gode gjeteren

En frivillig syndebukk

På skjermen er det som regel ikke rettferdig når en syndebukk blir utpekt.

Det skjer under tvang, og den skyldige går fri på bekostning av en uskyldig. Med Jesus derimot, er det helt motsatt. 

Jesus ble ikke tvunget til å ta vår plass, men valgte det frivillig. Han gikk til korset og tok på seg vår skyld, slik at vi kan få tilgivelse og fred med Gud.