Jeg ville så mye.

Jeg ville ha gode karakterer, så jeg kunne holde alle muligheter åpne.

Jeg ville ta vare på gamle vennskap samtidig som jeg ønsket nye.

Jeg ville være en god kristen og engasjere meg i det kristne fellesskapet.

Jeg ville utvikle meg, forbedre meg, være produktiv og ha gode vaner: trene, be, lese og stå opp tidlig.

Jeg ville ha deltidsjobb og begynne å spare penger.

Jeg ville fortelle vennene mine om Jesus og være et godt forbilde for dem.

Jeg ville så mye – men jeg brant meg ut.

Halvhjertet kaos

Jeg endte opp med å si ja til så mange ting at jeg egentlig ikke sa et ordentlig «ja» til noe av det. Engasjementet mitt ble halvhjertet, og innsiden min var kaos. Jeg begynte å få stressymptomer og slet med å trekke pusten dypt ned i magen.

Men hva var det egentlig jeg jaget etter? Hvorfor hadde jeg fått det så travelt? Hva var egentlig meningen med livet mitt?

Det ville jeg gjerne ha svar på. Men refleksjonene mine druknet ofte i distraksjoner: YouTube, Netflix og gaming. Jeg tok meg aldri tid til å faktisk stoppe opp og tenke over meningen med alt.

Jeg ble lei av det hele – lei av å ha det travelt, og lei av å fylle livet mitt med produktivitet uten egentlig å vite hvorfor jeg gjorde det.

Så jeg bestemte meg for å søke stillheten, søke svarene – og søke Gud. Jeg dro på hyttetur til Norge (jeg kommer fra Danmark).

Reisen inn i stillheten

Det var skremmende å gå inn i stillheten. Jeg visste ikke hva jeg skulle forvente. Jeg hadde tross alt aldri vært alene så lenge før.

De første dagene gikk med til å venne seg til stillheten. Men allerede på dag 3 følte jeg meg virkelig bra – knuten i magen løsnet, og jeg kunne puste dypt igjen. Stillhetens medisin begynte å virke.

Jeg la opp dagene slik at jeg hver morgen reflekterte over et filosofisk spørsmål, med en kopp kaffe i hånden. Dagene besto av vandring, fiske, vedhogst, lesing – og noen ganger bare det å være. Jeg avsluttet hver dag med å skrive dagbok om hva jeg hadde opplevd og hvilke tanker jeg hadde gjort meg.

De første dagene syntes jeg det var litt vanskelig å be. Men etter hvert som kroppen roet seg, ble det lettere. Jeg erfarte at stillheten berører kropp, sinn og ånd – i den rekkefølgen. Det er vanskelig å merke Guds nærvær når man er stresset.

En kontinuerlig samtale

Etter noen dager ble det mer og mer naturlig å snakke med Gud som med en venn. Både når jeg gikk tur, fisket og leste. Jeg ble bevisst på at Gud var til stede med meg hele tiden.

Det var nytt for meg å be på denne måten. Før hadde bønn ofte vært ganske strukturert, med bønnelister eller salmer jeg leste gjennom – og det er jo ingenting galt med det. Men det var en øyeåpner å oppdage at bønn også kan være å stå og fiske og glede seg over at Gud er der sammen med meg.

Jeg prøvde å forestille meg at Gud virkelig var der med meg – at han sto ved siden av meg, at han satt i stolen overfor meg. Det hjalp meg til å erkjenne det jeg egentlig allerede trodde: at Gud er fullt til stede overalt, og at han hører når vi ber.

Hvordan få stillheten inn i hverdagen?

Da jeg kom hjem fra hytta, gikk det fort tilbake til hverdagen. Jeg fikk det travelt igjen og glemte at Gud er nær og til stede. Derfor ble det viktig for meg å finne måter å ta stillheten med inn i hverdagen på. Kanskje noen av disse praksisene kan være til inspirasjon for deg:

1. Gå en lang tur

Jeg forestiller meg at Jesus går ved siden av meg som en venn. Det hjelper meg inn i en vennskapelig samtale med Gud, hvor jeg kan snakke med ham om alt som ligger meg på hjertet.

2. Holde hviledagen hellig

Rett og slett stoppe opp fra alt produktivt på søndagen. Jeg gjør det ofte fra lørdag kveld til søndag kveld. Hviledagen skal ikke bli enda en prestasjon, men en pause fra all prestasjon.

3. Bruke en dag i stillhet

Noen ganger tar jeg en dag hvor jeg skrur av telefonen og bruker hele dagen på offline-aktiviteter som turer, lesing og dagbokskriving. Det hjelper meg å få fokuset tilbake på det viktigste i livet.

4. En stille stund om morgenen

Jeg prøver å starte hver dag med en stille stund med Gud. Målet er ikke å lese et bestemt antall kapitler i Bibelen eller be for en lang liste med personer. Målet er å være stille foran Gud, være i hans nærvær, og rolig lese en bibeltekst og lytte til hva han vil si denne morgenen.