Skolebussen svingte inn mot skolen. Blikket mitt skannet raskt skolegården.

Der! Rett ved bussholdeplassen stod nettopp de jeg fryktet mest.

Ei gruppe 10. klassinger som det siste halvåret hadde kastet stygge kommentarer etter meg. 

Nå måtte jeg møte de igjen. Jeg var bare ett år yngre. Likevel følte jeg meg utsatt, alene og sårbar. Jeg håpet de ikke skulle se meg.

Er det egentlig mobbing?

Jeg var usikker på hva jeg skulle gjøre. Jeg visste ikke en gang hva jeg skulle kalle det.

Var det mobbing? Jeg ville ikke overdrive. Kanskje det bare var erting? Kanskje de gjorde det mot flere?

Jeg prøvde å tenke at det ikke var mitt problem. At det var de som slet mest.

Ord blir fort til tanker

Likevel traff det. Ordene deres satte seg fast, og etter hvert begynte jeg å tro litt på dem. 

Det var kanskje det som var det verste. Ikke bare det de sa, men hva det gjorde med meg.

Jeg ble mer usikker. Jeg begynte å lure på om det faktisk var sant. Var det noe rart med meg? Var det slik andre så på meg?  

Ord kan såre mer enn vi tror

Bibelen beskriver faktisk hvor sterke ord kan være.

I Ordspråkene står det:

Tungen har makt over død og liv. (Ordsp 18,21).

Og et annet sted:

Tankeløse ord stikker som sverd. (Ordsp 12,18).

Jeg kjente på det. Ord kan treffe hardt, selv om de kanskje “bare” blir sagt i forbifarten. 

Stemmene i hodet – hvilke snakker sant?

Samtidig som jeg opplevde dette, var jeg kristen. Jeg visste hva Bibelen sier, at jeg er elsket og har verdi. Likevel krasjet det med det jeg opplevde.

Det ble som to stemmer inni meg: én som brøt meg ned, og én som sa at jeg var verdifull.

Og jeg måtte spørre meg selv: Hvilken stemme er sann? 

Kanskje du ikke har opplevd mobbing. Men du har kanskje kjent på disse stemmene likevel? Er jeg elsket eller ikke? Er jeg god nok? Er det noe galt med meg? 

Hva kan jeg gjør med de negative tankene?

Spør du om råd, får du ofte gode svar: Snakk med noen du stoler på. Sjekk tankene dine mot fakta. Sett grenser. Dette kan være til stor hjelp. 

Men min erfaring er at mennesker kan ta feil. Andre kan si ting de ikke forstår konsekvensene av.

Og mine egne tanker kan lure meg. Derfor trenger jeg noe mer enn meninger og følelser. Jeg trenger noe jeg virkelig kan stole på. 

Hvem kan jeg stole på?

Jesus sier:

Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.(Matt 24,35)

Få om ingen har kommet med så sterke påstander som Jesus. Men Jesus gjorde mer enn å påstå, han beviste igjen og igjen at han var til å stole på.

Jesus forutsa sin egen lidelse, død og oppstandelse, og det skjedde. Hvis jeg kan stole på noen, kan jeg stole på ham. 

Gud har fasiten

Jesus sier selv:

Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet sitt for vennene sine. (Joh 15.13)

Han sa ikke bare at han brydde seg om oss – han viste det da han døde på korset for oss. Derfor bestemmes ikke verdien min av hva andre sier, eller av urolige tanker i hodet mitt.  

I Bibelen kan vi lese:

For selv om hjertet fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og vet alt. (1 Joh 3.20)  

Om andre sier noe stygt eller tankene angriper deg så kan du si: Selv om hjertet mitt sier dette, så er Gud større og han sier: «Jeg er elsket og dyrt kjøpt!»