Hvor stor verden er vi skapt for?

Er du mye på Snap, TikTok, Instagram, YouTube, Discord, BeReal, X? Er du oppdatert på hva som skjer rundt om i verden? Har du kontakt med folk fra ulike tider, steder og land?

Verden i lomma

Det er noe fint med verdens globalisering. Det er fint å kunne være sosial og ha daglig kontakt med folk gjennom sosiale medier.

Det er fint å kunne følge med på hva som skjer i verden.

Det er fint å kunne reise til eksotiske steder, og ikke minst at misjonsreiser er lettere enn noen gang.

Det er fint å kunne ha kontakt med folk overalt, uansett hvor man bor.

Er verden vår for stor?

Likevel blir jeg også stresset av det. Og jeg lurer noen ganger på hvor stor verden vi egentlig er skapt for.

Jeg tror ikke jeg er den eneste. Jeg syns på mange ulike måter at det er trender som peker i samme retning: mot å ville koble seg av, dra på retreat, leve enkelt, lokalt og naturlig. Mange søker en motreaksjon mot globalisering, effektivisering og teknologisering.

Man drømmer seg på mange områder tilbake til en enklere tid. Der man levde i pakt med naturen, i gode lokalsamfunn der man visste hvem man kunne regne med, der man spilte brettspill i stedet for å sitte på mobilen, der man ikke var så himla stressa hele tiden, der man ikke trengte å holde seg oppdatert på alt.

Hva skal ofres? 

Samtidig er spørsmålet: Er vi villige til å legge vekk telefonen og koble oss av for å oppleve den roen vi lengter etter?

For vi har faktisk et valg. Men det kommer ikke uten et offer.

Slik er det med mye. Ofte må noe ofres for et større gode. Det som er verdt å merke seg er at om vi ikke velger å ofre tid på telefonen, vil noe annet ofres, om vi vil eller ei.

Begrenset mengde oppmerksomhet 

Vi har nemlig et begrenset antall timer i døgnet. Og vi har kun en begrenset mengde kapasitet til inntrykk og ting vi kan bry oss om.

Hvis vi konstant fylles med alt og alle inntrykk fra mobilen – skal holdes oppdatert på alle verdens nyheter, alt som skjer på sosiale medier, og har kontakt med alle vi har blitt kjent med til ulike tider – vil det gå utover oppmerksomheten vi klarer å gi til dem rundt oss.

Min mening er at det er de rundt oss som burde ha vår første prioritet.

Oppmerksomhet som kjærlighet

Filosofen Simone Weil har skrevet interessant om kjærlighet som oppmerksomhet. 

Hvis vi sitter på mobilen mens vi er sammen med andre, gir vi dem det motsatte av vår oppmerksomhet. Det er ikke sikkert vi mener noe vondt med det, men jeg tror det er veldig skadelig.

Hvis du har hengt med noen som prøver å holde en samtale samtidig som de sitter på mobilen, skjønner du hva jeg mener.

Les også: Når phubbing ødelegger relasjoner

Hva vil du prioritere?

Det kan høres drastisk (og kanskje litt dinosaur) ut – men jeg mener at mobilbruk (utenom det mest nødvendige) kan være enormt skadelig.

Husk, du har kun en viss kapasitet

Hvis du kjenner at dette rører ved noe i deg som du lengter etter, tenk etter (gjerne med noen andre) hva du vil prioritere og bruke tiden og oppmerksomheten din på.

Husk, du har kun en viss kapasitet, så noe må velges bort.

Jeg ville anbefalt å «krympe» verden din litt og gi din fulle oppmerksomhet til dem rundt deg.