Jeg kan ikke bevise at Gud finnes, men jeg syns det kristne livssynet stemmer med virkeligheten vi erfarer

Da jeg etter lang tid som en spørrende kristen som ville finne ut om troen min var sann eller ikke, dumpet borti det som kalles trosforsvar eller apologetikk, ble jeg mildt sagt gira.

Her var det argumenter som bekreftet det jeg ønsket skulle være sant – at kristendommen var den rette veien.

Og ulike vitenskaper, som historie, kosmologi, naturvitenskap, filosofi osv., så ut til å bekrefte det jeg trodde på.

Hvis alle bare hadde lest en god apologetikkbok, ville de jo bli kristne, tenkte jeg. Med mindre de hadde en sterk vilje imot å bli det. 

Skeptisk til radikal apologetikk

Etter noen år med modning har jeg imidlertid blitt litt mer skeptisk til en såpass radikal bruk av apologetikk. Ikke at apologetikk er feil – apologetikk kan absolutt ha sin plass.

Og for min del var den en viktig del av min trosreise, selv om den ikke nødvendigvis er like viktig nå lenger.

Mitt poeng er at vi ikke skal være for skråsikre på hva vi kan bevise.

Og heller ikke regne med at mennesker med ulike livssyn skal endre på hele deres virkelighetsoppfatning og levesett bare fordi vi kommer med noen argumenter.

Usikkerheter på forskingsfeltet

For det første henter apologetikken mye forskjellig informasjon fra forskningsfelt som det stadig er uenighet om.

Så hvis man ikke har et utgangspunkt som tilsier at kristendommen er sann eller ønsker at den skal være det, vil man kunne være skeptisk til om argumentene holder vann eller om det bare er «kvasivitenskap» (falsk vitenskap).

Husk at det finnes apologeter for andre livssyn også, som for eksempel har argumenter for at islam er sannheten.

Så hvis vi går for hardt ut, er jeg redd for at vi mister troverdighet. Og vi kan også begynne å tvile selv, hvis vi finner ut at våre apologetiske argumenter ikke holder vann.

Tenker mer med hjertet

For det andre er vi mennesker mye mer følelsesmennesker enn vi liker å tro.

Vi tror gjerne at vi er rasjonelle og i stor grad styres av vår venstre hjernehalvdel, der logikk, argumenter osv. råder.

Men vi styres vel så mye, om ikke mer, av hjertet, eller med andre ord vår høyre hjernehalvdel, der det følelsesmessige, det kreative og intuisjonen er viktige faktorer.

Og det er ikke nødvendigvis feil at vi gjør det. Selv om det er fint at vi også har hodet med oss, er det ikke for ingenting at de fleste av oss tar de viktigste avgjørelsene i livet med magefølelsen.

Kanskje det er slik vi er skrudd sammen. Derfor tror jeg ikke nødvendigvis at rasjonelle svar alltid er løsningen. Selv om det absolutt har sin plass.

Ikke bevis, men sannsynlighet

For min del beviser ikke apologetiske argumenter at Gud finnes eller at kristendommen er det sanne livssynet.

Men idet jeg tenker over om mitt livssyn stemmer med virkeligheten (som jeg syns vi alle har en plikt til å gjøre), finner jeg at mye faller på plass.

Jeg har absolutt ikke svar på alt, men alle svar jeg har danner en stor haug med piler som i stor grad peker mot at det kristne livssynet stemmer – at å lytte til og leve i etterfølgelse av personen Jesus fra Nasaret gir mest mening i dette rare livet på denne kloden.