En kaffekopp med vågalt mønster. Et nostalgisk dørhåndtak. Et særegent broderi bortgjemt i et hjørne.

Det er helt vanlige, men kanskje litt glemte gjenstander. Men for et par år siden fikk de plutselig rampelyset vendt mot seg.

Kristoffer Drivdal Skjæringrud er mannen bak Instagram-kontoen «Ting som ser sykt kristne ut». Det første bildet ble publisert i 2018.

Oppskriften er like enkel som den er genial:

Dårlig lyssatte mobilbilder av ting og tang fra frikirker og bedehus, med en kort og konsis caption:

«Sykt kristen tralle»

«Sykt kristen duk bak piano»

«Sykt kristent handicaptoalett»

I skrivende stund har kontoen over 70 000 følgere. Langt flere enn bare kristne har latt seg underholde av disse bildene.

Hvorfor skaper det så mye engasjement?

Nostalgi

For noen henter det fram fine minner fra oppveksten. Det er vanskelig å komme bort fra at en solid dose nostalgi er en del av forklaringen.

Mange av disse gjenstandene kan være nokså anonyme. Sjelden har de bedt om noen oppmerksomhet. Den broderte duken og den en gang så moteriktige gardinen ble utdatert og oversett. Og så gjenoppdaget igjen.

Hva skal vi kalle dette? Nøktern kristenfunksjonalisme? Nja, det blir nok for teknisk.

Kanskje er nettopp «sykt kristne ting» en dekkende nok beskrivelse.

Det geniale er at det har gitt folk et språk – en felles referanseramme – som knytter mennesker sammen.

I tro

Jeg mener sykt kristne ting er mer enn humor og mimring. Trappetrinnene, vannglassene og stolene er tidsvitner om mennesker som var grepet av Kristus.

Nå står mange bedehus tomme. Det er nesten ikke mulig å forestille seg det livet som fylte disse byggene før i tida.

Det gamle leirstedet og den tradisjonsrike friskolen tar vi for gitt – de har på en måte «alltid» vært der.

Men ingenting av dette hadde eksistert i dag, hadde det ikke vært for våre åndelige forfedre.

I tro satte de i gang store byggeprosjekter på dugnad, fordi de var overbevist om at de bar på gode nyheter – for naboen, for lokalsamfunnet og for landet vårt. Frivilligheten har båret misjonsarbeidet på skuldrene. Skuffer og skap ble fylt med kanner og kar, porselen og fajanse.

Uvurderlig innsats

«Vi bygger en bibelskole! Tross det store ansvar vi dermed tar på oss og tross de mange vanskeligheter som visselig vil møte, vi bygger en bibelskole – vi bygger den i Jesu navn!»

Ordene er hentet fra innvielsestalen i forbindelse med et nytt bygg tilbake i 1917.

I dag kjenner vi skolen som Bildøy bibelskole.

Ting som ser sykt kristne ut hadde ikke sett sykt kristne ut, om det ikke var for kvinneforeningene som ba, mannfolka med spiker og hammer, nabokona som sydde og … den skuelystne som kanskje ikke bidro så veldig mye, sånn helt konkret, men som i alle fall var til stede og hjalp med å tømme kaffekanna.

Takknemlighet

La oss i takknemlighet for tidligere generasjoners innsats legge et solid grunnlag for dem som kommer etter oss.

Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelig. Arbeid raust og rikelig for Herren! For dere vet at i Herren er ikke deres strev forgjeves. (1. Korinter 15,58)

Neste gang du stabler og setter stolene inn mot veggen, kan du gjøre det med takk til dem som har gjort det før deg.

Det er forresten litt av en teknologi – tenk at stoler kan stables oppå hverandre! Det skulle Hans Nielsen Hauge ha sett.