– Studentene vi møtte var åpne, nysgjerrige og gira på å høre mer om Jesus

I en park i Riga står fem nordmenn, tre latviere, en kanadier og en syrer og smiler. Fire av dem står på en stand og deler ut gratis kaffe til forbipasserende. De seks andre går to og to rundt i parken og snakker med mennesker. 

– Hei, hvordan har dagen din vært? Har du noen minutter til å snakke om tro? Kan vi sette oss ned med deg for et øyeblikk? spør vi. 

Evangelisering i parker og på universitet

Vi er på misjonstur. Sammen med en gjeng latviske og internasjonale studenter dro vi på evangelisering ved universitetet og i parkene i Riga.

Vi fikk gode samtaler, delte evangeliet, lyttet og ba for mennesker. Dagene startet med Bibel, lovsang og bønn – og ble fulgt av evangelisering på dagtid og temasamlinger på kvelden.

Tidlig i uka hoppet et vers ut av Bibelen min: Johannes 15,15 – Jesus kaller oss ikke lenger tjenere, men venner. Samme kveld delte en amerikansk taler nøyaktig det samme verset. 

Det fikk jeg erfare – at Jesus kaller mennesker til vennskap.

Vi evangeliserte for mennesker i parken og inviterte dem til fellesskap på kvelden. Ofte var det i møte med fellesskapet og ikke det vi sa at folk ble skikkelig berørt.

Fellesskapet berører

To muslimer vi møtte på universitetet første dagen fortsatte å komme hver eneste kveld – selv om det kristne evangeliet ble forkynt tydelig og ufiltrert.

De hadde aldri snakket om tro med noen kristne før. Nysgjerrigheten deres var ekte. 

De trivdes i fellesskapet vårt. Siste kvelden tok de med seg en tredje venn – og alle tre er nå med i den kristne studentgruppa i Riga.

Kom og se

Vi fikk også en venn fra India. Han hadde vokst opp hinduistisk, men var svært nysgjerrig. Etter første kveld dukket han opp på morgensamlingen vår. Bønn, Bibel, lovsang. Han var med. 

Deretter skulle vi ut og evangelisere. Med indisk aksent spurte han oss: “What is the gospel?” Noen av oss forklarte – og straks gikk han rundt i parken og delte evangeliet med menneskene der. 

Vi fikk vandre tett med denne gutten denne uka, be for ham og gi ham en bibel. Han fikk sitt første møte med en Gud som ikke krever god karma – men kaller oss venner. 

Det begynte med kaffe og enkle spørsmål i en park eller på universitetet. Det endte med nye vennskap, sterke møter og glimt av hva Gud kan gjøre når vi tør å gå.

Tre grunner til at jeg kommer til å dra på misjonstur igjen:

1. Bønnesvar: Jeg synes mye av det vi gjør på misjonstur er litt ukomfortabelt. Men når vi setter oss i en posisjon der vi er avhengige av Guds kraft, svarer han. Jeg opplever aldri flere bønnesvar enn når jeg er på misjonstur.
2. Teamwork is… dreamwork. Å få lov til å reise sammen en gjeng lærer oss at alle har ulike gaver og talenter og at vi sammen kan få til mer enn hver av oss kan alene.
3. Gud kan bruke meg slik jeg er og ikke slik jeg skulle ønske jeg var. Disippeloppdraget rommer alle slags personligheter og jeg kan være meg selv på misjonstur.

Blir du med på tur?