Da jeg ble spurt om å bli med på Unåddkonferansen, var jeg egentlig ikke helt sikker på hva jeg kunne forvente meg. Jeg hadde vært på misjonskonferanser før, men denne var annerledes enn det jeg hadde opplevd tidligere.

Den utfordret meg på så mange måter. Både i tankegangen min og rent praktisk. Jeg ble nok en gang minnet om at livene våre her på jorden handler om så mye mer enn bare oss selv.

Misjon føles så langt borte

Mens jeg lyttet til vitnesbyrd om det Gud gjør i lukkede land, blant forfulgte folkegrupper og under forhold som er så annerledes enn våre, lurte jeg på hvordan alt dette kunne skje.

Jeg har ikke opplevd slike store mirakler. Kan alt dette virkelig være sant? Hvorfor føles misjon så stort, så langt borte og så upersonlig for oss?

Og de unådde enda mer – mennesker som bokstavelig talt er «utenfor rekkevidde». Hvordan kan jeg, som bare ett lite menneske, gjøre en forskjell?

Hva tenker unge om misjon?

Da jeg intervjuet ulike deltakere, kom én felles tanke tydelig frem: Misjon begynner med å kjenne Jesus og dele det man selv har opplevd.

Maria Sandvik snakket om kraften i korset og om hvor sterkt hun ble berørt av at Jesus ga livet sitt for alle.

Glenn Tønnessen nevnte at han må dele det han selv har opplevd med andre.

Lewis Watson uttrykker det slik: «For meg handler det mer om å gjøre Jesus kjent og vise hans kjærlighet til mennesker, uansett hvor du befinner deg.»

Evangeliet er et håp som verden desperat trenger, slik Julie Kroslid uttrykker det.

Cecilie Marie Røinås oppmuntrer oss til å bruke mulighetene Gud har gitt oss akkurat der vi er, i stedet for å vente til vi reiser utenlands.

Julie og Maria understreker også hvor viktig det er at vi når alle, enten det er naboen vår, en klassekamerat eller noen på den andre siden av verden.

Er det de unge som er problemet?

Et annet interessant tema som kom frem i intervjuene var hva som holder unge mennesker tilbake i misjon i dag. En felles tanke var at det ikke er de unge som er problemet i seg selv, men de trenger oppmuntring og disippelgjøring.

Maria peker på at kirkekulturen fort blir mer opptatt av kake og kaffe enn av å be frimodige bønner og dele troen sin.

Linn Marita Miranda Eikrem og Heaven Teshager understreker hvor viktig det er med modne kristne som går sammen med unge mennesker, leser Bibelen med dem og hjelper dem å vokse i troen.

Julie oppmuntrer folk til ikke å vente til de føler seg helt kvalifiserte, men heller å ta steg i tro og stole på at Gud kan bruke dem.

Kirkekulturen blir fort mer opptatt av kake og kaffe enn å dele troen sin.

Men mangel på disippelgjøring er ikke den eneste hindringen. Cecilie trekker frem menneskefrykt og bekymringer for hva andre mener som store utfordringer.

Lewis sier: «Frykten for å ikke klare å få Jesus til å fremstå fantastisk. Jeg har mange ganger prøvd å snakke med mennesker og få Gud til å virke fantastisk, men det klarer jeg ikke. Jeg tror det bare er Gud som kan gjøre det.»

Unge mennesker kan altså streve med frykt, usikkerhet eller mangel på veiledning, men de trenger ikke å finne ut av alt alene.

Lewis sier samtidig at ingen skal utelukkes fra å høre evangeliet, fordi Gud har skapt hvert eneste menneske i sitt bilde. Alle fortjener å høre om Jesus.

Maria minner oss også om at ingen er for langt borte til at Jesu kjærlighet kan nå dem.

Må jeg reise til jungelen?

Da vi på Unåddkonferansen hørte om utrolige ting som skjer rundt om i verden, var det noe felles med menneskene som fortalte: De hadde rett og slett reist ut. 

De lot Gud virke gjennom seg, stilte seg i ukomfortable situasjoner og gikk gjennom søvnløse netter, bekymringer og skremmende omstendigheter.

Hvorfor? Fordi de innså at det finnes et større oppdrag og en større hensikt enn bare oss selv.

Og hvor begynner det? Må du gå om bord i et fly, reise til jungelen, sove i en hytte og kjempe mot mygg og krokodiller? Nei.

Det begynner rett og slett med deg, akkurat der du er. Gud leder mennesker helt til dørstokken din: naboene dine, klassekameratene dine og vennene dine. Alt du trenger å gjøre er å begynne.

Gud kan gjøre noen få ord til noe langt større enn du noen gang kunne forestille deg. Tross alt mettet Jesus en hel folkemengde med bare noen få fisker og brød. Og det tror vi vel alle på?