adVENT!

Adventstida kan fort bli litt lite inspirerende. Det er lett å fokusere på alt vi skal vente med:

• Å spise pepperkaker
• Å drikke julebrus
• Å fortelle folk at vi hører på julemusikk (selv om vi har gjort det siden tidlig november)
• Å bli ferdig med siste heldagsprøve/eksamen
• Og selvsagt: juleferie og julaften

Grunnen til at venting har fått et såpass dårlig rykte, tror jeg handler om at vi fokuserer mer på selve ventingen enn på det vi venter på.

Jeg tror dette kan være en viktig nøkkel for å sette pris på adventstida, mens vi venter på jul.

Advent betyr ikke vente

Ordet «advent» har faktisk ingenting med ordet «vente» å gjøre, selv om det høres sånn ut. Det er latin, og betyr «ankomst» eller «komme», og sikter mot «Herrens ankomst» – som feires i jula.

Samtidig er jo adventstiden en slags ventetid – men ikke en passiv ventetid. Tiden kan brukes aktivt, på en positiv måte.

Kanskje er det bedre å kalle det en «forberedelsestid»? Eller en «forventningstid»? Eventuelt en «påminnelsestid»?

Forberedelsestid

En måte gjøre det på, er å bli med på iTros bibelkampanje i desember, der vi sammen hver dag leser ett av Lukas-evangeliets 24 kapitler, som avslutter på julaften.

Bli med her: XXXXXXX

Forventningstid

 

Påminnelsestid

 

 

 

 

Bakgrunnen for ordet er selvsagt at Jesus kom til jorda, og at det er det høytiden handler om.

Mye kan gjøres mens vi med forventning venter på det som skal komme

Og kanskje kan selve ordet advent gi oss litt hjelp midt i ventingen.

Vi glemmer å ha en forventning mens vi venter.

Vi vil gjøre det beste ut av ventetida, både ventetida fram mot jul, men også ventetida fram mot at Jesus skal komme igjen.

Og ingen av disse «venteperiodene» bør kun være en passiv ventetid, det er mye som kan gjøres mens vi med forventning venter på det som skal komme!