Jenta som sitter på fanget hennes er ikke gammel, kanskje syv år.

Hun har rømt fra et hinduistisk tempel som hun ble solgt til av sin mor. Solgt til for å være tempelprostituert.

Og nå sitter Preena, den lille jenta, i fanget til Amy Carmichael og kaller henne «Amma», eller «mor» på tamil.

I dette øyeblikket blir livet til Amy forandret for alltid. Amy Carmichael, som gav opp både familie og trygghet for å dele evangeliet, har nå fått et nytt kall: Å være mor til disse jentene.

Nestekjærlighet

Amy Carmichael ble født i 1867 i Nord-Irland. Hun vokste opp i en kristen familie og ble selv kristen i tenårene.

Helt fra tidlig alder, viste hun både nestekjærlighet og en iver etter å dele evangeliet.

Allerede i Belfast både evangeliserte hun og hadde omsorg for de fattige jentene som jobbet i tekstilfabrikkene.

Men Amy hadde både misjonsglød og eventyrlyst, og det var denne trangen som til slutt førte henne til India.

Livslang tjeneste

«Når jeg tenker på Jesu kors, hvordan kan noe jeg gjør bli sett på som et offer?» – Amy Carmichael

Den 11. oktober 1895 forlater den 28 år gamle Amy Carmichael England for siste gang.

Til tross for en nevrologisk sykdom som preger henne hele livet, reiser hun til India, landet som skal bli hennes hjem i 55 år før hun dør i 1961.

Preena

Amy kom til India med et ønske om å evangelisere, men møtet med Preena i 1901 skulle forandre livet hennes for alltid.

Den lille jenta som ble solgt av sin egen mor til et hinduistisk tempel som tempelprostituert, endte etter sitt andre redningsforsøk opp hos Amy Carmichael.

Men Amy hadde gitt opp muligheten for både mann og barn til fordel for misjon, og møte med Preena satte henne ved et veiskille.

For det å ta til seg denne jenta ville bety en slutt på den klassiske evangeliseringen. Den hvor hun dro ut i gatene og snakket om Jesus.

Så Amy gjorde det eneste hun kunne komme på å gjøre: Hun ba.

«Bønn er kjernen i dagen vår. Tar du vekk bønn, vil dagen kollapse.» – Amy Carmichael.

Bønnesvar

Og Amy fikk bønnesvar.

I løpet av kort tid hadde flere jenter funnet veien til Amy sitt hjem, og konklusjonen var enkel: Amy som selv ikke hadde noen barn, var nå blitt mor til mange.

Samme år som hun møtte Preena, i 1901, opprettet hun Dohnavur-stiftelsen. Denne stiftelsen skulle bli tilfluktssted til over 1000 barn, inkludert mange tidligere tempelprostituerte.

Amy ble som en mor for dem alle, og gjennom kjærligheten hun viste disse barna, viste hun dem også Jesus.

Dele Jesu kjærlighet

Amy reiste aldri tilbake til England.

Men hun brukte livet sitt på å jobbe imot ordningen for tempelprostitusjon. En ordning som blant mange ble sett på som både religiøs og viktig.

På grunn av hennes arbeid, ble den religiøse ordningen forbudt i India, tre år før hennes død.

Kvinnen som dro for å dele evangeliet med ord, endte opp med å dele det gjennom sin nestekjærlighet og omsorg for barna.