Det syvende bud: «Du skal ikke stjele» (2 Mos 20,15)

Har du noen gang blitt frastjålet noe? 

I så fall oppdaget du kanskje at det stikker dypere enn hvis du bare hadde mistet noe. Det kjennes urettferdig. Krenkende. Som om noen sier: “Det som er ditt, bryr jeg meg ikke om.”

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Gud ga oss et bud om å ikke stjele.

Se for deg et samfunn uten lover mot å stjele fra hverandre. Der hvem som helst kan ta det de vil, når de vil. Et slikt samfunn ville vært fullt av mistenksomhet, mistillit og frykt – og ville helt sikkert kollapset ganske fort.

Mange måter å stjele på

Men dette budet stopper selvsagt ikke med å stjele en sjokolade på butikken eller noen penger fra skuffen hjemme.

For det finnes mange måter å stjele på.

• Du kan stjele tid.
• Hvis du sluntrer unna på jobben, og tar betalt for noe du ikke gjør, eller lar andre gjøre arbeidet du egentlig skulle gjort, er det også tyveri.
• Eller du kan stjele æren for en idé.
• Du kan stjele noens oppmerksomhet ved å lyve eller manipulere.
• Du kan til og med stjele ved å la være å si ifra om feil du vet om når du selger noe.

Lista kunne selvsagt blitt lang, og du tenker kanskje på noen flere eksempler.

Fra å stjele til å gi

Samtidig handler dette budet om mer enn at vi ikke skal ta noe som tilhører andre. 

Paulus forklarer dette tydeligere når han lager en link mellom å ikke stjele og å gi.

«Den som stjal, skal ikke stjele lenger, men arbeide og gjøre noe godt med hendene sine, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det.» (Efeserne 4,28)

Altså: Bibelen peker på en holdning til det man kan eie som er den motsatte av å stjele: at vi heller skal gi.

Spørsmålet blir ikke lenger «Hvordan kan jeg skaffe meg mest mulig?», men «Hvordan kan det jeg har hjelpe andre med det jeg har?»

Tim Keller sier det slik:

You have not stopped being a thief, when you have stopped taking. You have stopped being a thief when you start giving.

Sakkeus skjønte det

Et godt eksempel på det er Sakkeus. Han var kjent for å svindle til seg andres penger og for å berike seg selv på urettferdige måter. Så møtte han Jesus, og det virker som om dette møtet ga ham et helt nytt syn på penger. Han sier: 

«Herre, halvparten av alt jeg eier, gir jeg til de fattige, og har jeg presset penger av noen, skal de få firedobbelt igjen.» (Luk 19,8)

Sakkeus gikk fra å stjele til å heller dele av rikdommen sin med dem som trenger det mer. Akkurat som Paulus skrev om.

«Jeg har mer enn nok til deg. Du kan trygt gi videre»

Slik sett kan vi også si at det sjuende bud handler altså ikke bare om handlingene våre – men om hjertene våre.

Hva slags forhold har vi til det som er vårt – og det som er andres? Stoler vi på at Gud gir oss det vi trenger? Eller føler vi at vi må skaffe oss alt selv, også ved hjelp av umoralske metoder?

Når Gud sier “Du skal ikke stjele”, sier han samtidig noe mer: “Jeg har mer enn nok til deg. Du trenger ikke ta fra andre. Du kan trygt gi videre.”