Prest på Titanic: Brukte sine siste timer til å redde mennesker

Prest på Titanic: Brukte sine siste timer til å redde mennesker

Hva hadde du gjort om du bare hadde noen få timer igjen å leve?

Titanic

I denne serien tar vi for oss ulike hendelser rundt Titanic. Dagens tekst forteller historien om presten Thomas Byles (1870-1912).

I 1912 traff det angivelig «usynkelige» skipet Titanic et isfjell. To timer og 40 minutter senere hadde skipet sunket.

1500 mennesker omkom.

Den ene personen som omkom var den katolske presten Thomas Roussel Davids Byles.

De fleste av oss ville hatt nok med å tenke på egen overlevelse hvis vi hadde befunnet oss på et synkende skip.

Byles gjorde ikke det. Han brukte den dyrebare tiden på noe langt mer verdifullt.

Den barmhjertige katolikken

Flere vitner sier at han brukte tiden på å hjelpe sine medpassasjer i livbåter da ulykken inntraff. Dette gjorde han samtidig som han tilbød dem evighetshjelp.

Et vitne, Bertha Moran, fortalte:

«Mens han fortsatte bønnene, ledet han oss til stedet der livbåtene ble satt på vannet. Han hjalp kvinner og barn om bord og hvisket trøstende og oppmuntrende ord til dem.»

Vitner fortalte også at han tok imot skriftemål og ba sammen med dem som ble igjen på båten.

Flere aviser skrev også at Byles selv ble tilbudt plass i en livbåt, men takket nei. Hvis avisberetningene stemmer, viste Byles altså Jesu kjærlighet til passasjerene, ikke bare gjennom ord, men også gjennom handling.

Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine. (Joh 15,13)

Perspektiv på livet

Byles brukte sine siste på å redde mennesker – legemlig og sjelelig.

I den amerikanske serien Breaking Bad, får tobarnsfaren Walter White beskjed om at han har dødelig kreft. Han bruker de siste årene av livet sitt på å produsere og selge metamfetamin for å sikre familien økonomisk – god hensikt, diskutabel fremgangsmåte.

Hva ville du brukt tiden på?

Gjør alt til Guds ære

Byles er et stort forbilde for oss. Historien minner meg på at vi må tenke over hvordan vi bruker tiden vår. Vi vet ikke hva som skjer rundt neste sving. Livet er sårbart.

Forhåpentligvis blir ikke livet vårt snudd på hodet i morgen, men tiden vi har her på jorden er uansett ingenting sammenlignet med evigheten.

Om vi har to uker eller 50 år igjen – bør hensikten vår være den samme: å leve til Guds ære.

Men enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære! (1 Kor 10,31)

Martin Luther sa det på denne måten:

Om jeg visste at verden gikk under i morgen, ville jeg likevel gå ut i min hage og plante et epletre i dag. – Martin Luther

– Livet med Jesus er her og nå

Så er det viktig å ikke misforstå historien om Byles. Det er ikke gode gjerninger som fører til frelse. Det understreker Paulus tydelig i sitt brev til Efeserne:

For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. (Ef 2,8,9)

Men nåden kaller oss ikke til passivitet. Det er ikke sånn at vi får «himmelbilletten» og så setter oss på perrongen og venter på at Jesus skal hente oss.

Livet med Jesus er her og nå. Han bor i oss og vil forme oss.

Hvordan bruker du tiden du har fått? Er det noe du kan gjøre i dag som kan bety noe for andre? Tiden vår her og nå er dyrebar – bruk den til Guds ære.

Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke, så dere bruker den dyrebare tiden godt, for dagene er onde. (Ef 5,15-16)

Wikimedia

Titanic

I denne serien tar vi for oss ulike hendelser rundt Titanic. Dagens tekst forteller historien om presten Thomas Byles (1870-1912).