Gud vil ta bekymringene dine, men ikke all uro

Jeg tror de fleste som er kristne også kjenner på livets uro og hverdagens bekymringer.

Så jeg har ofte lurt på hva det betyr at Jesus sier at han gir oss sin fred og at vi ikke skal bekymre oss for morgendagen.

Er det slik at målet for en kristen er å komme dit der ingenting uroer en? Er det når vi kjenner på en indre fred og ikke lar oss uroe av verdens bekymringer at vi har blitt modne kristne? 

Les også: Bekymringer er veldig vanlig – og veldig slitsomt

Fred handler om perspektiv

Jeg tror ikke nødvendigvis det, selv om noe av det nok stemmer. Det jeg tror stemmer, handler om hvor fokuset vårt er.

Jeg kan lett la meg stresse av alle hverdagens ting. Som jobbfrister, studieoppgaver, sykdommer, verdensfreden (eller mangel på den), økonomi, relasjoner etc.

Hvis vi uroer oss for slike ting, tror jeg at vi kan dempe uroen litt ved å løfte blikket vårt. Altså be til Gud og minne oss selv på at denne verden ikke er det hele bildet.

Livet kan være veldig tøft til tider, men Gud har til syvende og sist kontroll, uansett hva som skjer med oss på denne planeten.

Så når jeg ser på modne kristne som jeg ser opp til, er det ikke at problemene deres er blitt borte, men at de stadig vender seg til Gud for å endre perspektivet sitt fra sine omstendigheter til det større bildet. 

Men jeg tror ikke en slik fred som Jesus gir fører til en såkalt «stoisk» (eller følelsesløs) ro, der man ikke lar seg bekymre eller uroe. 

Les også: Bønn når vi kjenner på uro
Les også: Ved å fokusere på Gud blir det lettere å kaste bekymringene

Noen ting er verdt å uroe seg over

Utgangspunktet i kristen tro er at Gud er kjærlighet.

Så ting som er gjort i kjærlighet er verdt å kjempe for, uansett om det gjør vondt. Og samme motsatt; det som går imot kjærligheten er verdt å uroe seg over. 

Når vi ser urettferdighet i verden og mennesker som lider, er det sunt at vi lar det uroe oss. Selv om det er mer behagelig å være likegyldig.

Når vi er urolige etter å ha snakket stygt om noen eller vært ugreie mot noen, er det bra at vi er urolige, inntil vi får gjort noe med det. 

Les også: En hilsen til deg som bekymrer deg fra en annen som bekymrer seg

Den gode uroen

Samvittigheten vår er en gave fra en kjærlig og rettferdig Gud som ønsker at vi ikke skal være tilfredse med likegyldighet, hat og urettferdighet. På den måten vil vi alltid ha en form for uro i denne verden. 

Men la det være den «gode» uroen – samvittigheten – uroen for rettferdighet og kjærlighet som får plass i oss. Ikke la uroen over egne bekymringer og hverdagens mas få så stor plass. 

Gjør i stedet det du kan gjøre, og gi resten over til Gud. Sett bekymringene dine i perspektiv av at du er elsket av skaperen av universet, og skal en dag få leve evig med ham i en verden helt uten lidelse og uro.