«Hundekristne» og «kattekristne»
Andreas Furnes brukte åpningsappellen sin på Frontline til å spørre hvordan vi forholder oss til Gud: som vår herre eller som vår tjener?
– En hund har en herre, mens en katt har en tjener!
Påstanden over kom fra Andreas Furnes, daglig leder i Misjonssambandet ung, som innledning til et av hovedpoengene i åpningsappellen hans på Frontline misjonsfestival.
Foran mange hundre ungdommer og unge voksne utfordret han til å tenke over hvordan vi forholder oss til Gud.
For å illustrere dette tok han utgangspunkt i forskjellen på hunder og katter.
En hund har en herre, en katt har en tjener
En hund, sa Furnes, vil på en måte tenke slik om eieren sin:
– Du gir meg mat, husrom, omsorg, pleie og alt jeg trenger. Derfor er du min herre, jeg vil tjene deg.
Katten tenker annerledes:
– Du gir meg mat, husrom, omsorg, pleie og alt jeg trenger. Derfor er jeg herren din, og du skal tjene meg.
Les også: «Følg du meg» – Jesus
«Hundekristne» og «kattekristne»
Bildet kan også brukes om kristenlivet, mener Furnes.
– Vi kan snakke om hundekristne og kattekristne, sa han og forklarte bildet:
En «hundekristen» ser alt Gud har gitt: livet, frelsen, tilgivelsen, Guds ord og hans omsorg. Responsen blir å følge Gud og ønske å tjene ham.
– Den hundekristne sier til Gud: Du har velsignet meg, skapt meg, gitt din sønn for mine synder, du har gitt meg ditt ord, hører mine bønner og har omsorg for meg: Du er sentrum. Mitt ønske er å tjene og følge deg.
«Kattekristne» kan si mange av de samme tingene om Gud, men med en annen innstilling, forklarte Furnes.
– Den kattekristne sier til Gud: Du har velsignet meg, skapt meg, gitt din sønn for mine synder, du har gitt meg ditt ord, hører mine bønner og har omsorg for meg: Mitt ønske er at du skal tjene meg. Livet handler først og fremst om meg.
Les også: Vår vilje er sterk, og det å overgi vår vilje til Gud kan oppleves smertefullt
Ønsker at vi skal være hundekristne
Forskjellen kommer til uttrykk i hvordan man møter Guds vilje.
– En hundekristen vil adlyde Gud. En kattekristen vil at Gud skal adlyde ham.
Furnes pekte på at både misjonsbefalingen og det kristne livet har to sider: en gave og en oppgave. Troen er gitt av nåde, samtidig er vi som er kristne også kalt til å følge Gud og ta del i oppdraget han har gitt.
– Her på Frontline ønsker vi å strekke oss mot å være hundekristne. Og vi ønsker å forstå Guds hjerte for de unådde folkeslagene. Å la det som er viktig for Gud, bli viktig for oss.
Han viste også at det er flere måter vi kan delta i misjonsoppdraget:
– Be, gi, gå.
