Mennesker har fra tidlig historie bygget templer og reist til hellige steder. Et tempel er et sted der Gud kan møte mennesker. Noen bader i elven Ganges, andre vender seg mot Kaabaen i Mekka eller står ved Klagemuren i Jerusalem.

Gjennom Bibelen finner vi ulike templer – møteplasser mellom Gud og mennesker, og på ulike steg i Guds frelsesplan har Gud hatt ulike måter å møte menneskene på. Bli med å se.

Tempel 1: Eden

Bibelen forteller at det aller første tempelet ikke hadde fire vegger, men trær og himmel. Eden var et tempel, der Ånden svevde over vannet og Gud vandret i hagen. Gud og menneske, side om side.

Mennesket var skapt i Guds bilde – skapt til å tilbe ham. Men vi ville heller gjøre ting på vår egen måte og tempelet ble brutt og nærværet forsvant. Det menneske som så Gud etter dette kom til å dø.

Tempel 2: Tabernaklet

Men Gud ønsker fremdeles å bo blant menneskene. Moses får beskjed om å bygge et tabernakel – et mobilt helligdomstelt midt i ørkenen. Der kunne Gud bo blant folket mens de vandret.

Så dekket skyen telthelligdommen, og Herrens herlighet fylte boligen. (2 Mos 40,34)

Guds nærvær var synlig i en sky om dagen og ild om natten, som et bevis på at Gud bodde midt i blant dem.

Tempel 3: Salomos tempel

Da folket senere slo seg ned i Israel og fikk konger, fikk kong Salomo oppdraget å bygge et tempel i Jerusalem – et fantastisk bygg av gull, marmor og sedertrær, reist for å huse Guds nærvær. Da tempelet ble innviet, står det:

Da Salomo var ferdig med bønnen, fór ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og slaktofferet, og Herrens herlighet fylte tempelet.(2 Krøn 7,1)

På nytt og på en ny måte tok Gud bolig blant folket sitt.

Men folket vendte seg bort fra Gud. Profetene advarte dem om konsekvensene. Til slutt ble tempelet ødelagt av babylonerne i år 586 f.Kr, og folket ble ført i eksil. Herrens herlighet forlot tempelet.

Tempel 4: Det andre tempelet

Etter 70 år i eksil fikk en rest av folket vende hjem. De bygde et nytt tempel, ferdigstilt ca. 515 f.Kr. Men de eldste som husket det første tempelet, gråt da de så det nye tempelet.

Men Gud hadde noe bedre i vente.

Tempel 5: Jesus

Johannes starter evangeliet sitt med å si at Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss. 500 år etter det andre tempelet blir bygd gjør Gud seg selv til menneske.

Jesus blir det nye tempelet, et bindeledd mellom Gud og mennesker. Han sier om seg selv:

Riv ned dette tempelet, og jeg skal reise det opp igjen på tre dager. (Joh. 2,21)

Og profetien går i oppfyllelse, Jesus dør, står opp igjen, og drar deretter tilbake til himmelen.

Tempel 6: Våre kropper

Disiplene venter i Jerusalem. De vet at Gud har vist seg i ild mange ganger i historien – i en brennende busk, på Sinai-fjellet, i røyken som fylte tempelet da Jesaja fikk sitt kall.

Så når det kommer tunger som av ild på hodene deres, forstår de at der er Guds nærvær. Nå er ikke tempelet Edens hage, ikke tabernaklet i ørkenen, ikke tempelet i Jerusalem, ikke Jesu kropp, men disiplenes kropper.

Paulus skriver til de kristne i Korint en by preget av platonsk filosofi som ser på kroppen som noe ondt og som et fengsel:

Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd? (1 Kor 6,19)

Kroppspositivisme

Det samme gjelder i dag. Tempelet, der Gud møter mennesker, er i oss, fordi vi har Den Hellig Ånd i oss.

Vi er ikke bare skapt i Guds bilde. Gud har tatt bolig i kroppen vår. Det er kroppspositivisme på sitt beste.

Det er gjennom meg og deg at andre kan få møte Jesus. Vi har fått den Hellige Ånd på innsiden ikke for vår egen komfort, men for å få kraft til å være vitner, og la andre få øye på Gud gjennom oss.

Det som skjedde på pinsedag er kjempeviktig. Noen kaller det kirkas fødselsdag. For kirken er vår tids tempel, ikke bygningen, men alle vi som har tatt imot Jesus, og gjennom det han gjorde har fått Den hellige ånd på innsiden.