Det som var umulig

I Det gamle testamente følger vi israelsfolket. Historien deres begynner med Abraham og fedrene og fortsetter deretter videre til frelsen fra slaveriet i Egypt, ørkenvandringen, erobringen av Kanaan og så videre. Gud sluttet en spesiell ”pakt” med Israelsfolket: Han skulle være deres egen Gud, deres hjelper og deres frelser. Og formålet med denne ”pakten” var at Israel skulle ha et særskilt oppdrag. Etter syndefallet hadde alle verdens folk falt fra Gud og blitt ugudelige og ulydige syndere. Israel var Guds ”redningsaksjon”; de skulle være et lys i mørke og bringe velsignelse fra Skaperen ut til alle mennesker.

For å oppnå  dette fikk israelsfolket særskilte forpliktelser å holde. De fikk den hellige loven på Sinai. Her sa Gud til sitt folk: ”Holder dere min lov med alle dens gode og gagnlige bud så skal dere bli velsignet rikt og være lykkelige. Dere skal være mitt folk, og mitt navn skal bli forkynt og æret blant alle folkeslag. Men bryter dere budene og gjør det som er ondt, da skal dere komme under forbannelse og dom. Og dere vil falle ut av den gode pakten jeg sluttet med dere.”

Gud hadde et ess i ermet: Jøden Jesus fra Nasaret

Det skulle raskt  vise seg at Israelsfolket hadde store problemer med å være den problemløseren de var satt til å være. Jødene falt i avgudsdyrkelse, egoisme, svik, hor, mord, løgn og baktalelse like mye som ikke-jødene. I stedet for å gi Guds navn ære blant folkene gjorde de hans navn til spott. Og dermed gikk lovens ord i oppfyllelse: Dommen rammet Israel. Gud sendte fremmede krigshærer til landet som knuste landet og folket.

Det er dette som er den dystre bakgrunnen for Det nye testamente. Guds redningsaksjon for sitt kjære skaperverk så ut til å ha slått feil. Men Gud hadde et ess i ermet: Jøden Jesus fra Nasaret, Guds egen sønn, den virkelig lydige og trofaste israelitt. Det som var umulig for Israel – nemlig å gjøre det gode, å ta oppgjør med det onde, å bringe velsignelse og frelse og tilgivelse ut til alle folk – det gjorde Gud gjennom Jesus, sin sønn, på vegne av Israel, for hele verden.

Alle vi som tror på Jesus kalles faktisk ”jøder” i Det nye testamente

Alle vi som  tror på Jesus kalles faktisk ”jøder” i Det nye testamente. Da er poenget at også vi er en del av Guds folk. Og vårt oppdrag er det samme som i Det gamle testamente: Vi skal bringe velsignelse og frelse ut til alle folk. Men: Vi skal ikke gjøre det ved å peke på oss selv som løsningen på verdens problemer. Nei, vi skal peke på han som Gud har sendt for å være løsningen: Jesus Kristus.