Hva vil det si å høre Guds stemme?

Jeg har i mange år tenkt at det å høre Guds stemme var noe helt spesielt. Noe som bare noen få utvalgte får oppleve i løpet av livet.

Jeg så for meg at det måtte være noe høytidelig og ekstraordinært. Litt slik som fortellingen om skriften på veggen som vi leser om i Daniels bok i Bibelen.

Men må det alltid være slik?  

I Johannes-evangeliet står det:

«Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting og minne dere om alt det som jeg har sagt dere.» (Joh 14,26)

Bibelen forteller oss at Gud taler til oss gjennom Den hellige ånd, som er vår talsmann.

Gjennom Den hellige ånd kan vi lære mer om vår himmelske far, forstå hans ord og få innsikt og veiledning over livene våre. 

Les også: Kan jeg øve på å høre Guds stemme?

Å høre Guds stemme

Etter hvert som jeg har blitt eldre, har jeg begynt å forstå at det å høre Guds stemme ikke nødvendigvis betyr å høre en fysisk, hørbar stemme.

Gud kan tale til oss gjennom tankene våre, gjennom en indre overbevisning eller ved å minne oss om noe. 

Selv har jeg flere ganger opplevd å få en veldig sterk og klar tanke eller påminnelse om både små og store ting.

Jeg har for eksempel flere ganger blitt skikkelig sterkt minnet om å ringe eller sende melding til noen jeg ikke har snakket med på veldig lenge. Personer som det egentlig kjennes veldig unaturlig å ta kontakt med. Men så viste det seg å kanskje være akkurat det den personen trengte.

Andre ganger har jeg blitt minnet om å gi et kompliment til en tilfeldig person på gata, eller å sende et bibelvers til noen jeg følte kunne trenge det. 

Dette velger jeg å tro at det er Gud som minner meg på.

Les også: Den Hellige Ånd

Vi blir usikre på om det kommer fra Gud

Ofte er det likevel lett å undergrave slike tanker:

• «Hva om det bare er mine egne tanker?»
• «Hva om de tenker det er rart?»
• «Dette virker så unaturlig.»

Jeg tror mange av oss kan kjenne oss igjen i dette. Vi får en tanke om å gjøre noe som bare ikke vil gi slipp. Men så kommer tvilen snikende.

Selv om vi vet at tanken er god, er det lett å bli usikker på om den kommer fra Gud eller oss selv. 

Kontrollspørsmål: Er det oppbyggelig og forenlig med Bibelen?

Selv tenker jeg at dersom tanken er til oppbyggelse, og forenelig med Bibelen, så er det egentlig ingen grunn til å overtenke.

Det er ikke så nøye å vite med hundre prosent sikkerhet at det var fra Gud, og man skal heller ikke være bastant med å si at «Gud har sagt dette til meg».

Dersom det er til oppbyggelse for andre og kan føre til noe godt, er det dumt å ikke gå for det. Selv om det kanskje av og til kan føles litt unaturlig. 

«Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal vandre, jeg vil gi deg råd med mitt øye.» (Salme 32,8)

Jeg tenker at det å høre Guds stemme faktisk kan være så enkelt som å være oppmerksom når en tanke om å vise godhet, oppmuntre noen eller å be for noen, stadig dukker opp.

For hva om den lille tanken du nesten valgte å ignorere, faktisk var en anledning til å være til velsignelse for et annet menneske?