Vi tror på legemets oppstandelse – men hva slags kropp får vi i himmelen?

Lurer du noen ganger på hvordan du kommer til å se ut i himmelen? 

Hvordan kommer kroppen din til å se ut? Vil du være barn, ungdom eller mer moden? Vil du kunne fly rundt som Supermann? Eller hoppe på skyer som Mario? 

Jeg har ofte forestilt meg slike ting. Men jeg tror ikke det blir sånn. 

Hva er en «oppstandelseskropp»?

Bibelen sier noe om at vi skal få en «oppstandelseskropp» (se f.eks. 1 Kor 15,39-44 og 51-54). Men den gir ikke altfor mye detaljer på hvordan ting kommer til å bli i oppstandelsen. 

Likevel, noen ting kan vi ane utifra det som står: 

Vi skal ha kropper. Vi kommer ikke til å være svevende ånder.

Da Jesus viste seg på jorden etter at han var blitt reist fra døden og fått ny oppstandelseskropp, var han ikke et gjennomsiktig spøkelse. Han spiste mat og var fysisk til stede med disiplene. 

Samtidig var ikke alt som det hadde vært før han døde på korset. 

Ikke alle kjente ham igjen, selv om de var veldig nære ham (se f.eks. Lukas 24,13-35 og Joh 20,11-18). 

Dessuten gikk han igjennom fysiske ting, f.eks. gikk han igjennom lukkede dører (Joh 20,19-26). Det virker jo som om Jesus var litt spøkelsesaktig?

Les også: Legemlig oppstandelse – Hva betyr det?

Ble Jesus mindre eller mer fysisk?

Et annet alternativ er at oppstandelseskroppen hans var mer fysisk. 

Dette er en tanke som C. S. Lewis har utforsket litt. Lewis mener at det åndelige ikke er mindre solid enn det materielle. Om noe er det åndelige mer solid enn det materielle.

Gud, som er skaper og opprettholder av alt det materielle, er ånd. Og han er mer virkelig enn det han har skapt. Gud er ikke en vag tåkesky som kommer til kort for den fysiske solide verden som vi kjenner. 

Les også: En kort introduksjon til alle C.S. Lewis sine bøker

Murveggen blir tynn som tåke

Lewis leker med denne tanken i flere av fortellingene sine. 

I Perelandra, andre bok i hans sci-fi-trilogi, blir hovedpersonen besøkt av en Eldil (en slags engel i det universet) som kan gå igjennom veggene i huset hans.

Han forklarer at mennesker oppfatter dem som mindre virkelige ettersom murvegger fra vårt perspektiv er solide.

Men fra Eldilenes perspektiv er murveggene så tynne som tåke. En tåkevegg kan se solid ut, men vi vet at vi kan gå rett igjennom fordi kroppen vår er mer substansiell enn vannpartiklene.

Og for Eldilene, som kommer fra en mer fysisk dimensjon enn vår, er murveggen tynn som tåke.

Vi skal bli mer virkelige enn noen gang

Vi ser den samme tankegangen, bare motsatt, i hans fiksjon Den store skilsmissen, der sjelene fra skjærsilden/helvete får komme på et besøk til himmelen der sjelene i himmelen prøver å overtale dem til å bli der med dem istedenfor å dra tilbake i helvete. 

Men i stedet for å trives i himmelen, merker de at tingene der er for solide for dem, noe som gjør at gresset gjør vondt for føttene deres, eplene er for tunge å plukke opp, og de er redde for at regnet skal bore seg inn i dem som kuler.

Disse tankeeksperimentene fra Lewis er ikke teologisk forankrede, men kun tankeeksperimenter.

Men de kan kanskje være nyttige og interessante, nettopp når vi tenker over hvordan våre oppstandelseskropper skal være.

Vi skal ikke nedgraderes til vage tåkeskyer i evigheten – vi skal bli mer virkelige enn noen gang.