Å huske på Jesus
De siste ordene på dødsleiet blir sjelden glemt. I Paulus sitt siste brev til sin «kjære sønn» Timoteus, er det en kort setning som alltid får meg til å tenke.
13. januar 2026
Når livet går mot slutten og tiden blir knapp, blir ordene vi får sagt enda viktigere. En på dødsleie sine siste ord blir sjelden glemt.
Vi husker liksom alltid slike øyeblikk. En siste mulighet til å si at man er glad i noen, oppmuntre dem, eller å gi dem noe å føre videre.
Da veier ordene tungt.
Litt sånn er det også når Paulus skriver sitt siste brev til sin medarbeider Timoteus. Han tar seg muligheten til å uttrykke sine siste ønsker og oppfordringer til sin kjære sønn.
Mange bøker er skrevet om brevene til Paulus, der hvert ord er analysert og kommentert, ned til minste detalj. Likevel er det en kort setning som alltid får meg til å tenke … eller huske.
«Husk på Jesus Kristus»
Se for deg Timoteus komme hjem etter en lang dag på misjonsfeltet, forkynt Jesus til unådde, og så blir han møtt i døren med et brev fra Paulus. Etter en intro og noen fine ord leser han:
Husk på Jesus Kristus (2. Timoteus 2,8)
Ordene til en på dødsleie er ikke alltid nye påfunn. Ofte er de påminnelser; påminnelser om å ikke glemme det viktigste her i livet.
Slik tror jeg også dette kunne oppleves av Timoteus. Han visste at Jesus var viktig – det var jo derfor han dedikerte livet sitt til ham! Men kanskje trengte han å høre akkurat de ordene.
Les også: Kast anker!
Ikke la noe komme foran Jesus
Det er mye som er viktig. Det er mye som er bra. Mye som må gjøres. Men la det ikke komme foran Jesus. La oss huske på Jesus. For hvis Timoteus trengte å høre dette, da trenger vi også det.
Ved siden av Jesus, på korset, hang det to forbrytere – en på hver side.
Den ene sa: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!»
«I dag skal du være med meg i paradis», svarte Jesus. Han husket på ham (se Lukas 23,39-44).
Da Jesus hang på korset, husket han også på meg og deg. Han så våre ansikt, husket våre navn og tok på seg våre synder. Så døde han med syndene, og stod opp igjen uten dem. Vi kan huske på ham, fordi han husket på oss først.
