Du kan også lytte til denne teksten (og resten av boka «Ferdig prestert») på podcast:

Jeg var 15 år da jeg oppdaget at det finnes jenter som ikke syns det er greit med baksnakking. For meg var det et sjokk.

På ungdomsskolen ble jeg vant til at det som ble sagt om ei jente når hun var i samme rom, ofte var noe helt annet når hun ikke var der.

Jeg tenkte mye på hva jentene i klassen sa om meg når jeg ikke kunne høre det. Resultatet var at jeg aldri følte meg trygg på dem. Likte de meg egentlig?

Resultatet var også at baksnakking ble naturlig for meg. Det var helt vanlig å fortelle hverandre alt vi tenkte var negativt ved de andre jentene vi egentlig var venninner med.

Vi gjorde bare ikke sånt

Da jeg begynte på videregående, forandret alt seg. Jeg hadde valgt en kristen internatskole i Grimstad, og der fikk jeg ganske raskt gode venninner.

De var tydelige på at de ikke syns baksnakking var greit, fordi Gud ikke syns det er greit.

Snakket jeg nedsettende om andre, fikk jeg fort høre det. Jeg tror ikke de sa fra helt direkte, men jeg skjønte av responsen at baksnakking ikke var noe å fortsette med. Vi gjorde bare ikke sånt.

For meg var dette helt nytt. Jeg skjønte fort at jeg kunne stole på disse jentene. I og med at de ikke snakket dritt om andre, kunne jeg føle meg trygg på at de ikke gjorde det om meg heller.

Gjennom vennskapet med jentene ble jeg tryggere og lærte mye om hva slags jente jeg virkelig ønsket å være.

Ikke undertrykk alle kjipe følelser

I dag får jeg vondt inni meg med en gang jeg sier noe dumt om andre. Som regel klarer jeg å la være, men jeg klarer ikke alltid holde tankene mine for meg selv.

Jeg vil så gjerne være ei som ikke baksnakker. Jeg vil være ei å stole på, og ei som andre kan være ærlige med og sårbare overfor, fordi jeg holder tett.

Samtidig er det slik at når jeg er skikkelig frustrert, sint eller lei meg, må jeg snakke med noen om det. Det er ikke baksnakking å få trøst og hjelp av en god venn når noen har såret deg.

Jeg tror ikke det er bra for oss å undertrykke alle kjipe følelser, men jeg tror heller ikke det er bra å slenge med leppa til hele venninnegjengen om alt stygt jeg tenker om andre. Finn deg en person du kan dele disse tingene med.

Vær en som ikke baksnakker

For meg har det vært utrolig godt å lære av venninnene mine at vi kristne jenter skal kjennetegnes ved at vi ikke baksnakker, men bygger hverandre opp. De er forbilder for meg, og jeg håper at jeg kan være et forbilde for andre også.

Min oppfordring til deg er derfor: Vær en som ikke baksnakker, men som andre kan stole på og våge å være ærlige med. Og vær en som på en god måte tør å si fra at baksnakking er noe du ikke liker. Lykke til!

Bibeltekster

 

1. 3. Mosebok 19,16:

«Du skal ikke gå rundt og baktale ditt eget folk. Du skal ikke stå din neste etter livet. Jeg er Herren.»

2. Salme 101

3. Jakob 4,11–12:

«Ikke baktal hverandre, mine søsken. Den som baktaler en bror eller dømmer en bror, baktaler loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, da gjør du ikke hva den sier, men setter deg til doms over den. Det er én som er lovgiver og dommer, han som har makt både til å frelse og til å ødelegge. Men hvem er du som dømmer din neste?»

4. Romerbrevet 12,9–10:

«La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode. Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv.»

5. Jakob 1,26:

«Den som mener at han dyrker Gud, men ikke holder tungen i tømme, bedrar seg selv, og hans gudsdyrkelse er uten verdi.»

6. Jakob 3,5–6:

«Slik er det også med tungen. Den er en liten kroppsdel, men kan skryte av sin store makt. Ja, en liten ild kan sette den største skog i brann! Også tungen er en ild, en verden av ondskap blant våre lemmer. Den smitter hele kroppen og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete.»