Vitnesbyrdet mitt starter med at jeg skulle ha en treningskamp med akademilaget i fotball som var ett år eldre.

Det var en dag jeg gledet meg noe helt sjukt til. Jeg fikk sjansen til å spille på et høyt nivå. «Ingenting er bedre enn dette», tenkte jeg.

På den tiden var fotball hovedfokuset i livet mitt.

Avlyst fotballkamp 

Vi kjørte til kampen, men det var så kraftig pøsregn at kampen ble avlyst. Jeg tenkte: «Jeg kommer aldri til å få denne muligheten igjen.» Jeg ble skikkelig skuffet.

I stedet sa pappa at vi skulle besøke en familie i Oslo. Men da han fortalte meg hvilken familie vi skulle til, ble jeg skikkelig sur.

Jeg hadde møtt denne familien noen få ganger før. Sist gang jeg møtte dem, var den ene gutten skikkelig frekk og lite hyggelig mot meg.

Selv om det var seks år tidligere, tenkte jeg at det ikke var noe annerledes nå. Fordi dagen var så dårlig fra før, følte jeg at den  bare kom til å bli verre.

Ikke lenger frekk, men ivrig i troen

Jeg var i dårlig humør da vi kom fram, men det endret seg fort etter at jeg møtte ham igjen. Han var ikke frekk slik jeg husket ham, men en skikkelig hyggelig og ydmyk person. Vi hadde det superkoselig i flere timer.

Vi snakket mye om fotball, og det var nok derfor jeg syntes det var gøy å snakke med ham. Jeg la også merke til at han var veldig ivrig etter å snakke om troen sin og at han tok dette veldig seriøst. Han var veldig frimodig og veldig vis.

Han fikk meg til å laste ned Bibelappen. Da begynte jeg å investere tiden min i å lese mer i Bibelen. Jeg hadde det som et stort fokus ganske lenge.

Et ord fra Gud: Misjon

Jeg søkte også Guds stemme flere ganger. Det føltes alltid ut som om Gud var der, bare at jeg ikke helt nådde frem.

Noen måneder senere dro jeg på konfirmasjonsundervisning. Vi ba og prøvde å høre hva Gud hadde å si til oss. Jeg fikk et ord inni hodet konstant. Det ordet var misjon.

Jeg skjønte ingenting, for jeg hadde aldri tenkt at jeg kunne bli en form for misjonær.

Senere den kvelden var jeg på et ungdomsmøte og greide ikke å slutte å tenke på misjon. Den samme kvelden annonserte de en misjonstur til Latvia. Da skjønte jeg det: Jeg skal på misjonstur til Latvia.

Jeg ble skikkelig gira og glad over at Gud talte til meg og at han ledet meg.

Fra lunken til trygg i troen

Det som startet med at jeg fikk en skikkelig viktig fotballkamp avlyst, ble til et vendepunkt i mitt trosliv.

Jeg hadde en barnetro, men jeg var en veldig lunken kristen. En av grunnene til at det endret seg var møtet med vennen min.

Selv om han også hadde mistet muligheter som et stort fotballtalent, var han ikke bitter over det. Han hadde en sånn unaturlig fred når han snakket om fotball.

Jeg følte at han forsto situasjonen jeg var i og hva som var det beste for meg.

Et bibelvers som har vært med meg er Johannes 3,16:

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.