Læreren har en viktig beskjed: Det skal begynne en ny elev i klassen.

Jeg husker følelsen fremdeles:

Spenningen. Uvissheten. Dette kunne jo bli en ny god venn!

Likevel var nok frykten for at denne personen skulle ta min plass den sterkeste følelsen av dem alle.

Hva om den nye personen tar plassen min på fotballaget eller er bedre enn meg i engelsk muntlig – eller enda verre – matte?

Alt fungerte jo så fint. Jeg hadde funnet arenaer der jeg kunne prestere og hente min verdi fra.

Men nå kunne alt sammen rase sammen – alt på grunn av et nytt navn på klasselista.

Kanskje kjenner du deg igjen i noe av dette. Ytre sett kan det selvfølgelig se forskjellig ut.

Prestasjonsverdi

Noen legger sin verdi i prestasjoner. «Flink pike-syndrom» er et kjent fenomen. Mange gir skolekarakterene definisjonsmakt over verdien de har som mennesker.

Når det går dårlig, ender man rett i kjelleren. Resultatet påvirker ikke lenger bare vitnemålskarakteren, men kjernen av hvem du er som person.

«Jeg er det jeg presterer», blir den ubevisste tankegangen. I lengden blir det destruktivt og utmattende.

Relasjonsverdi

Andre legger sin verdi i hvilke relasjoner man har – sosial status. For det første kan det gjøre vennskap og sosiale happenings litt anstrengende. Fritiden ender opp som et endeløst strev for å kontrollere sitt territorium.

Det kan også endre på hvilken verdi du ser i andre mennesker – de som ikke har like mange eller like kule venner.

Om miljøet rundt deg skulle forsvinne, blir din verdi borte i samme slengen.

Les også: Denne tekstlinjen er min favoritt blant moderne lovsang

«Følg hjertet ditt!»

Er det ikke merkelig hvor skjørt livet noen ganger er?

I det ene øyeblikket er alt godt og trygt. Likevel kan småting plutselig snu alt på hodet.

Samfunnet forkynner igjen og igjen: «Følg hjertet ditt!»

Men hjertet sier én ting i dag og noe annet i morgen. Som Bibelen sier det:

Hjertet er mer svikefullt enn noe annet, det kan ikke helbredes. Hvem kan forstå det? (Jeremia 17,9)

Hvis ikke hjertet, prestasjonene og relasjonene er der vi finner vår verdi og sanne identitet – hvor finner vi det da?

Svaret: Ved å lytte til hva Gud sier om saken.

Vi er mennesker skapt i hans bilde. Vi er verdifulle i hans øyne.

Ikke fordi vi har utrettet mye bra.

Ikke fordi vi fikk god karakter i tysk muntlig.

Fordi vi er mennesker.

Derfor har du, uansett hvor mislykket eller vellykket du måtte føle deg, samme verdi som barnet i mors mage. Ikke har det utrettet noe som helst. Likevel har det like stor verdi som en med mastergrad.

At vi er skapt i Guds bilde, betyr ikke at vi er perfekte eller uten feil. Tvert imot gjør vi Gud imot i tanker, ord og gjerninger. Vi glemmer å elske våre neste. Ofte stoler vi mer på våre egne tanker enn på det Gud sier.

Likevel sendte han sin Sønn for oss.

Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. (Efeserne 2,4-5)

En kristen trenger ikke å se på karakterkortet eller på antall følgere på Instagram for å finne sin verdi. Du kan heller se til Golgata.