Populært med himmelbesøk

Hvorfor har disse  bøkene blitt så populære? Vi er tydeligvis veldig mottagelige for de som har noe å si om himmelen. Det spesielle her er også at de som skriver bøkene er kristne, og ofte snakker om Jesus. Det er lett å ta det for god fisk. Kanskje litt for lett. Bøkene kan virke harmløse og oppmuntrende. Bøkene gir oss svar vi har lyst på. Men at noe gir oss det vi vil ha trenger ikke å bety at det er bra for oss.

Det kan virke som jeg skjærer alle bøker og historier over en kam nå, det er kanskje urettferdig. Likevel synes jeg det er grunn til å være kritisk til hele fenomenet, selv om beskrivelsene som gis av Jesus har like mange farger som han har i Johannes’ Åpenbaring.

I Bibelen leser vi ikke om folk som kommer til himmelen for så å komme ned til jorda igjen

I Bibelen leser  vi ikke om folk som kommer til himmelen for så å komme ned til jorda igjen, det skjedde bare med Jesus (Ordsp 30,4). Det vi leser om himmelen er syner, og til og med de er det ganske få av. Bare fire får slike syner i både Det gamle og Det nye testamentet: Jesaja, Esekiel, Paulus og Johannes. Og felles for disse synene er at fokuset er på Gud og hans hellighet. Heller ikke er disse synene i forbindelse med nær-døden-opplevelser. Ikke engang Lasarus sier noe om at han var i himmelen, og han var død i fire dager.

I et intervju om Himmelen er på or’ntli med Dagen hevder Atle Ottesen Søvik at å lese boken er bortkasta tid.
– Bruk heller tiden på andre ting. For eksempel lese i Bibelen, sier han til Dagen.

Jeg tror Bibelen sier alt vi trenger å vite om himmelen

Det er kanskje  her hovedgreia ligger for meg. Hvorfor kan vi ikke heller lese Bibelen? Jeg tror den sier alt vi trenger å vite om himmelen, og den kan vi stole på. Når vi leser den slipper vi å lure på om det egentlig er snakk om en drøm eller om det er oppspinn for å tjene penger, der veit vi at vi leser Guds ord. David Platt får fram poenget når han sier at vi må «minimise the word of men and maximise the Word of God».

Jeg har lest noen av disse bøkene nå. Men jeg mener at det ikke er nødvendig for å mene noe om de. Noen ganger er det lov å være kritisk uten å ha lest/hørt/sett det du er kritisk til. Dette mener jeg er et slikt tilfelle. Tenk om vi skulle brukt tida vår på å gjøre alt vi ikke tror er verdt tida vår bare for å kunne mene at det faktisk ikke er verdt tida vår? Tungvint. Med det sier jeg vel at jeg er enig med Søvik, vi kan heller lese i Bibelen.