– Den beste Bibelen er den du leser. Alle oversettelsene er gode, og ingen leder deg feil.

Dette sier Julian Kirkeby Lysvik til iTro. Lysvik er ansatt i Bibelselskapet som seniorrådgiver for bibeloversettelse.

Du har kanskje også hørt den nordnorske røsten hans i Oioioi!-podden, hvor han fungerer som en slags teologisk og språklig ekspertkommentator som bidrar med faglige innspill.

Ord byttes ut med nye ord og nye og vipps så har det kommet en ny bibeloversettelse. Den nyeste i Norge kom ut i 2024 og ble gitt ut av Bibelselskapet.

Men hva er poenget? Holder det ikke med én bibel og én oversettelse?

Sjekk ut den nyeste episoden av podkasten Oioioi! her:

Flere oversettelser gir ulike perspektiver

– Hvorfor finnes det så mange ulike bibeloversettelser?

– Som med alle oversettelser finnes det ikke et fasitsvar på hvordan det bør gjøres. Det er ulike strategier og noen er litt uenige på hvordan det gjøres best, men flere bibeloversettelser gir oss ulike perspektiver, svarer mannen som har doktorgrad i lingvistikk (en vitenskapelig studie av språk og tale).

Lysvik legger til at han mener at 2024-oversettelsen er lettere å lese og språklig bedre.

Tapt eller fortapt?

I 2024-oversettelsen ble Johannes 3,16, ofte omtalt som «den lille bibel», endret. Det skapte debatt.

2011-oversettelsen:

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

2024-oversettelsen:

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå tapt, men ha evig liv.

Ordet fortapt ble byttet ut med tapt. Lysvik forteller om bakgrunnen til endringen.

– Noen tror vi ønsket å fjerne ordet «fortapelse», men det er ikke et ord vi bruker i dagligspråket, sier Lysvik.

Ifølge Lysvik er begrunnelsen bak endringen at ordet fortapt i dag i liten grad brukes utenfor Bibelen. Derfor blir det opplevd som vanskeligere å forstå for den moderne leser. Han forklarer med et eksempel.

– Da ordet ble brukt på norsk, betydde ordet bare å miste. Vi kunne for eksempel si at samarbeidet mellom Norge og Danmark skulle fortapes. Det betyr å miste, ikke en evig fortapelse.

– Det er grunnen til endringen, at ordet tapt kommuniserer bedre. 2011-versjonen er heller ikke feil, men det er to ulike versjoner, utdyper Lysvik.

Mister Bibelen sitt innhold?

– Hva vil du svare på påstanden om at Bibelen har blitt oversatt så mange ganger at budskapet i dag er vesentlig endret eller ugjenkjennelig sammenlignet med de opprinnelige tekstene?

– Det som er morsomt er at moderne oversettelser er kanskje nærmere originalen enn de tidligere oversettelsene. Vi jobber stadig med å få det sånn som det opprinelig stod. Vi går hele veien tilbake til de originale kildene, svarer han.

Videre forteller den utflyttede Harstadværingen at en oversettelsesprosess har et stort sikkerhetsnett som må gjennom mange ulike aktører og personer.

– Det er mange kontrollnivåer og det er ingen fare for at Bibelen blir tuklet med fra oversettelse til oversettelse. Vi jobber stadig med å få det slik det opprinnelig stod, sier han avslutningsvis.

Denne tematikken blir også belyst i denne podkastepisoden:

Bibelselskapet jobber primært med oversettelser i Norge og i dag jobber de med å oversette Bibelen til kvensk, lulesamisk, sørsamisk og tegnspråk.