Du kan også lytte til denne saken:

Var du som barn i oppveksten redd for å bli kastet ut fra huset ditt fordi du ikke bidro med 50-lappen du fikk i lommepenger på huslånet til foreldrene dine?

Eller at du måtte sove ute i regn og kuldegrader hvis du hadde glemt å gjøre hjemmeleksene?

Forhåpentligvis ikke. (I så fall har du vært utsatt for alvorlig omsorgssvikt)

Som barn bor man ikke først og fremst i et hus fordi man bidrar eller unngår å gjøre noe dumt. Man får bo der ene og alene fordi man er barn av sine foreldre.

I Johannes 8,35 sier Jesus:

En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid.

En slave har ingen rettigheter og kan bli kastet ut når som helst, men et barn får bli uansett. Slik er det i Guds rike.

«I am a slave of Allah!»

En høstkveld i Ginnir i Etiopia satte vi oss ned med vår muslimske venn og skulle snakke om dagens tema: Gud som Far.

Ganske tidlig i samtalen sa vår venn stolt: «I am a slave of Allah!»

I islam sies det at Allah har 99 navn, men «Far» er ikke et av disse navnene. De omtaler ikke Allah i relasjonelle begreper.

Konsekvensen er at muslimer per definisjon ikke kan se på seg selv som Allahs barn. De kan bare forholde seg til Allah som herre og underkaste seg hans vilje.

Vi har ikke fått slavenes ånd

Selv om vi som kristne skal få tjene Gud, er ikke vår identitet at vi er Guds slaver. Nei, fordi Gud er vår far, får vi retten til å bli Guds barn:

Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!» (Romerne 8,15)

Det kommer ikke så godt fram på norsk, men det greske ordet som brukes om «rett til å være Guds barn» handler faktisk om adopsjon.

Med andre ord, vi var i utgangspunktet ikke Guds barn, men på grunn av hans kjærlighet for oss tar han oss inn i sin familie som sine barn.

Vi trenger ikke være redde som en slave, men bli omfavnet som et nyfødt barn i sin Fars kjærlige armer. Den kjærligheten forsto jeg enda mer av da jeg selv holdt min egen nyfødte datter i armene mine.

Alle kan bli Guds barn

Dette budskapet om adopsjon må føre til misjon. Og adopsjonssøknaden er ganske enkel. Det eneste som gjelder er å tro på Jesus.

Det skriver Paulus:

For dere er alle Guds barn, ved troen, i Kristus Jesus. (…) Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann eller kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. (Galaterne 3,26-28)

Muslimer som ser på seg selv som Allahs slaver må også få muligheten til å høre at de kan bli Guds barn, adoptert inn i Guds familie. De har en Far i himmelen som elsker dem så høyt.

Du er ikke lenger slave, men sønn

Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn. Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far.» Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud. (Galaterne 4,4-7)

Den bortkomne sønnen forsto ikke helt dette. Han hadde forberedt sin tale til sin far: «Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.»

Men hans identitet og arv som barn av sin Far hadde ikke endret seg tross hans dårlige valg og gjerninger. Faren sto med åpne armer og løp sønnen i møte da han kom. Fordi han var barn av sin far, var han fremdeles velkommen hjem.

Og dette budskapet gjelder ikke bare muslimene. Kanskje nettopp du trenger å høre at Gud, din Far, står med åpne armer. Ved troen kan du også bli Guds barn.

Du er ikke lenger syndens slave, men du er satt i frihet. Og får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri!