Mens noen ting ser «sykt kristne ut», vil jeg påstå at det også er ting som er sykt kristent å si eller gjøre.

Noen vil påstå at det å gifte seg tidlig, ordne seg billig leie eller ha bibelvers i bioen er typisk kristent.

Og hvis du hilser på noen kristne og spør hva de jobber med, så er det ifølge udokumentert forskning 93% sjanse for at de svarer lærer eller sykepleier.

De resterende syv prosentene jobber i menighet eller så er de hjemme med barna sine.

Les også: En hyllest til ting som ser sykt kristne ut

Typisk kristne

I 2024 gjorde jeg litt gravejournalistikk for å undersøke spørsmålet: Går det an å være kristen uten å delta på «The Voice»? Kollega Ole Johan stilte spørsmålet Hvorfor er kristne så gode i bordtennis, med oppfølgingsspørsmålet Og hvorfor blir vi ikke bedre i biljard?

I en annen artikkel gir han oss svaret på hvorfor kristne er så gode i volleyball. Kanskje kommer oppfølgerne:

• Hvorfor kan alle kristne jenter strikke?
• Kan man være kristen uten å like svart kaffe, og hvorfor er det så mange kristne baristaer?
• Hvorfor er alle kristne så gira på «henteleken»?

Kristne har mange merkelapper og er kjent for mye. Bli med meg på en liten reise av typisk kristne observasjoner jeg har gjort meg.

Les også: Hvordan ta del i kaffedrøsen uten å drikke kaffe

Går møtet mot en avslutning?

Du er på møte og den samme, litt kule, møtelederen som tidligere ga taleren tre hysteriske (les: ikke så hysteriske) dilemmaer han måtte svare på, trer nå frem og sier: «Nå går dette møtet mot en avslutning.»

Min oppfatning av hva møtelederen egentlig sier er: Programmet for møtet er ferdig, men jeg trenger en overgang til å si at møtet er ferdig og at dere bare må bli igjen for en prat, kaffe eller «noe å bite i».

Jeg har egentlig aldri helt skjønt hvorfor dette blir sagt (jada, jeg har sagt det selv). For hver gang dette blir sagt, så er det jo midt i selve avslutningen. Møtet «går ikke mot en avslutning». Det ER avslutningen. Man sier jo ikke i starten av møtet at «nå går dette møtet mot en begynnelse».

Men jeg skal ikke lage noe stort nummer ut av det.

Veldig kristen kirkekaffe

“Noe å bite i” er forresten bare en veldig kristen måte å si at noe er spiselig på. Ofte tørr kjeks/kake og vann med en eim av saft.

Så kunne jeg sagt mye om at det er veldig kristent å ha usedvanlig tørre kaker og kjeks til kirkekaffen, men jeg vil nødig kritisere de som er så greie at de baker kaker på dugnad til fellesskapet eller de som er kjeksansvarlige.

Det holder jeg meg for god for. Men det må være lov til å si at mesteparten av kjeksen som blir servert på kirkekaffer rundt forbi, snarere burde klassifiseres som tørr kavring enn kjeks.

Les også: Hvorfor er kristne så gode i volleyball?

Hadde du egentlig tenkt å si noe?

Av og til er det vitnemøte i forlengelsen av møtet. Det vil si at ordet er fritt til å dele opplevelser eller erfaringer med Gud.

Som regel kommer det frem en eldre kar og sier:

– Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å si noe i dag, men så fikk jeg så hjertebank at jeg ikke klarte å la være…

Hadde du virkelig ikke tenkt å si noe? Virkelig? Jeg har mine tvil.

Vitnemøtet avsluttes for øvrig ofte med en «falsk mulighet» for å dele noe. «Nå tror jeg vi runder av, med mindre noen brenner inne med noe?» sier ordstyrer og fortsetter med «Nei, men da tror jeg vi setter strek der», før forsamlingen rekker å puste.

Ordstyrer kan tro så mye den vil at forsamlingen har fått en reell sjanse til å dele mer, men det er den ikke.

Han der veldig kristne typen

Du har kanskje også møtt ham som fant igjen bilnøklene sine på mirakuløst vis, og du svarer: «Wow, for en tilfeldighet!»

Men da blir du raskt korrigert: «Nei, det var ikke en tilfeldighet, det var en gudfeldighet.» Det kan oversettes til kristen flaks. Andre ville kanskje oversatt det til «en tilfeldighet hvor Gud hadde en finger med i spillet». Eventuelt et synonym til bønnesvar.

Samme person vil mest sannsynlig ta frem hånden som er omkranset av et Kenya-armbånd, ta deg i hånda og ønske deg «Guds velsignelse». Det er en kristen måte å si «Lykke til» eller «Jeg ønsker deg vel» på.

– Jeg reiser litt jeg

Hvis du ikke synes denne fyren er kristen nok allerede, kan jeg si deg at han også omtaler naturen som «skaperverket».

Du spør hva han driver med, og får til svar:

– Jeg reiser litt jeg.

Og med dette mener han ikke at han stadig er på ferie i utlandet. Han prøver å si at han taler i ulike menigheter rundt om i landet.

– Åja, kult! Er det betalt arbeid? spør du.

– Jeg får lønn i himmelen jeg, svarer han med et lurt smil og blunkefjes.

 – Denne mannen er kristen!

Så starter han gjerne talene sine med å be:

– … så ber jeg om at alt som kommer fra meg og ikke fra deg, Gud, må falle i død jord … 

Dette er en effektiv ansvarsfraskrivelse fra hva han kommer til å si i talen sin. Jeg bruker ofte denne selv. 

Og hvis han i tillegg har på seg en strikka genser fra Mongolia eller et Kenya-armbånd – da kan jeg garantere deg én ting:

Denne mannen er kristen!