For mange nordmenn forbindes Albania med en billig up-and-coming feriedestinasjon, men det var ikke derfor jeg og ungdommene fra Hamar Frikirke og NLM Hamarkirken dro dit i slutten av juni.

Vi var på misjonstur til et av Europas mest muslimske land, selv om majoriteten er sekulære muslimer. Under kommunismen erklærte diktatoren landet for verdens første ateistiske stat, samtidig som landet led under voldsom fattigdom.

Samtidig kan det hende at Paulus også tidligere har forkynt evangeliet i det området vi i dag kjenner som Albania, som da ble kalt Illyria. Han skriver nemlig i Romerne 15,19: Slik at jeg nå har fullført forkynnelsen av Kristi evangelium vidt omkring, fra Jerusalem og helt til Illyria.

Sterkt misjonsengasjement

Det var flere gira ungdommer på tur. Blant disse var Astrid Eline Sperrud (15), Lilje Rebecka Sandås (16), Edin Horten (15) og Martin Elias Frøen (18).

De kommer alle fra familier med sterkt misjonsengasjement i inn- og utland. Tre av dem har vært misjonærbarn i henholdsvis Hellas, Madagaskar og Etiopia.

Flere har også deltatt på misjonsturene menighetene har hatt sammen de foregående årene til Latvia og Moldova.

– Selv om foreldrene deres er misjonsengasjerte, hva er det som motiverer dere til misjon? 

Lilje: Jeg føler et kall og en brann for misjon, om å få dele om Jesus rundt omkring. Vi har medisinen. Hvorfor skal vi ikke dele den?

Astrid: Når vi kjenner nøkkelen til livet, skal vi ikke si det videre? Eller når folk ikke har det bra, skal vi ikke vise dem kjærlighet? Å få være med på misjonstur og å gjøre en liten forskjell er veldig fint.

Martin: Jeg har vokst opp med at misjon er normalt og gøy, både korttid og langtid. Det er gøy å oppleve andre kulturer og se hva Gud gjør i andre verdensdeler. Det er gøy å fortsette med misjonskallet til Jesus.

Edin: Ditto. Det er givende å være i misjon. Man opplever at man har gjort en forskjell og har vært nyttig. Jeg tror alle kan bety noe på ulike måter. Å oppleve språk og kultur er også veldig kult.

50 ungdommer på misjonstur

Ungdommene ble delt inn i 7 team som deltok på ulike utadrettede aktiviteter i løpet av uka: Kids camp, sports camp, evangelisering, søppelrydding, ungdomsmøte, fengselsbesøk, hjemmebesøk og besøk hos barn med funksjonsnedsettelser.

– Hvordan er det å være på misjonstur med så mange?

Lilje: Det er gøy å reise med en større gjeng. Det er alltid noen som gjør noe. Når andre team gjør andre ting, står man sammen om det.

Astrid: Det er mange man skal ta hensyn til, men man kan også spre seg og gjøre mye samtidig. Shoutout til lederne!

Martin: Det er en ganske fin gjeng. Jeg kjenner egentlig alle sammen, selv om de er fra to ulike kirker. Som stor gruppe på 7 team når vi flere, samtidig som man tar større del i det man selv bidrar med.

Edin: Både og. Vi er en god gjeng med bra folk, men det kan bli litt uoversiktlig med endringer i planene.

Misjon og strand?

Det var ikke bare jeg som følte at jeg gikk kontinuerlig svett i en hel uke. Med hetebølgen med temperaturer opp mot 35 grader er det ikke rart at flere tok noen turer til stranda.

– Det er varmt denne uka, og vi er på et feriested som andre nordmenn også reiser til. Hvordan fungerer kombinasjonen mellom misjon og strand?

Edin: Balansen mellom å være turist og i misjon her har vært perfekt. Vi har kunnet ta en tur på stranda og på utflukter i tillegg til misjonsdelen.

Martin: Men det er også utfordrende at det er så kort vei til å være turist og kort vei til stranda. Samtidig kan man nå turister som snakker mer engelsk. Det har også vært et tydelig skille mellom når det er opplegg og fritid.

Fikk dele evangeliet på bussen

– Har dere noen høydepunkter fra uka?

Lilje: For meg var det nok samtalen vi hadde med ei ung jente på bussen. Hun var muslim, og vi fikk snakket om tro, delt evangeliet og bedt med henne. Det var helt fantastisk. Og kids camp og husbesøk.

Astrid: Det var helt spontant at vi møttes og fikk snakket med henne. Mye av det vi gjør er planlagt, men det var ikke planlagt. Men også kids camp; å ha det gøy med barna og spre kjærlighet til dem. Og evangelisering på stranda og å dele den gaven jeg har fått er veldig fint.

Selv kjenner jeg igjen erfaringene til jentene fra egne misjonsturer i ungdommen. Det var hovedsakelig menneskemøtene utenom det organiserte programmet som gjorde mest inntrykk.

En tilgivende Gud og helbredelse

Martin: Vi besøkte et ungdomsfengsel og spilte fotball, delte vitnesbyrd og lovsang. Vi tror på en tilgivende Gud, og det å bli kjent med folk som sitter inne var fint.

Edin: Jeg vil særlig trekke fram husbesøkene. Vi kom inn i et stakkarslig, stinkende hjem, og vi fikk be for to muslimske damer. Den ene ble helbredet for smerter i brystet og i kneet. I perspektiv er det lite, men det føltes som de ble mer nysgjerrige på Jesus videre.

Et nytt perspektiv på livet

– Hva tar dere med dere videre fra uka?

Lilje: Etter husbesøk innser jeg at jeg har ingenting å klage på. Jeg har det så bra i Norge. Vi har tak over hodet og mat på bordet. Jeg kan være takknemlig.

Astrid: For hver misjonstur får jeg enda et nytt perspektiv på livet. Selv når jeg klager, ser jeg dem som har så lite og deler mer enn det jeg gjør. De har ingenting, men gir alt.

Begge konkluderer med at de virkelig vil anbefale en misjonstur om man vil ha et litt annet perspektiv på livet.