Etter en lang og nesten søvnløs tur, ble vi endelig møtt av en smilende mann som ønsket oss velkommen til India.

Jeg merket at vi virkelig hadde forlatt Norge da vi kjente klimaet og hørte den intense trafikken utenfor flyplassen.

Kontaktpersonen vår forsikret oss om at han skulle ta vare på oss under denne turen, og på vei til hotellet formidlet han videre hva planen var for de neste dagene.

Endring i planene

Planen var at vi egentlig skulle gjøre tradisjonell misjon, men på grunn av en tidligere hendelse, måtte vi endre planene fullstendig.

Jeg hadde sett for meg at vi skulle forkynne evangeliet for landsbybeboerne, at jeg skulle få se mirakler, og høre troshistoriene til beboerne.

Jeg ble litt skuffet over at vi ikke gjorde noe av det, men vi fikk i det minste høre på troshistorien til noen av våre kontaktpersoner. Vi ble vist rundt i en delstat i India, og fikk anledning til å spise masse god mat.

Maten var sterk, men kjempegod! Jeg ble imponert over at en del av rettene var vegetariansk. Jeg prøvde å lære meg å spise slik våre lokale venner spiser, men jeg klarte å søle litt på klærne i prosessen.

Tro i generasjoner

Det var under måltider vi fikk anledning til å bli bedre kjent med hverandre. Der fikk vi høre hvordan det er å være kristen i India.

Man kan kjenne på motstand i Norge, men ikke på samme måte som i India.

De fortalte oss hvordan Gud møtte foreldre eller besteforeldrene deres, og hvordan generasjonene etter dem har blitt velsignet til å følge den samme Gud som foreldrene deres trodde på.

– Føler meg heldig

Det koster å forkynne evangeliet, men på tross av truslene de møter, opplever de at det driver dem til å løpe enda nærmere Jesus.

Jeg føler meg heldig at jeg er født i Norge og at kristendommen er akseptert der. Man kan kjenne på motstand i Norge, men ikke på samme måte som i India.

I Norge kunne jeg kjenne på at det var vanskelig å vise at jeg var kristen, fordi jeg ikke ønsket å bli mindre kul. Men når jeg ser hvor mye mer de kristne inderne har å tape, og de fortsatt velger å velge Jesus, da blir jeg ydmyk.

Jeg forstod at det var Gud som hadde gitt ham et hjerte for oss.

De har gått «all in» for Jesus, og det er noe jeg lengter etter.

Nestekjærlighet

Våre venner i India viste meg hva det virkelig betyr å elske sin neste og hva det vil si å være god. De er villige til å velsigne dem som forfølger dem.

Og de har brukt så mye kraft og energi på å hjelpe oss i teamet fra Norge. De har tatt oss imot med utstrakte armer. Noen av dem så ikke familien sin på en uke, fordi de heller ville tjene oss.

Vi skulle liksom komme til India for å hjelpe dem!

Kontaktpersonen holdt det han lovet oss, han tok vare på oss. Jeg forstod at det var Gud som hadde gitt ham et hjerte for oss.