I juledramaet som utspiller seg i New York, finner vi flere paralleller til den kristne julefortellingen.

Se traileren til filmen her:

Julens frelser

Buddy kravler opp i nissesekken som baby og blir med Julenissen til Nordpolen. Her vokser han opp som menneske i alveverden.

Når han senere blir sendt til verden, er det han som ender opp med å bli julens frelser – Buddy redder jula.

En åpenbar parallell til Jesus (uten sammenligning for øvrig).

Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss (Joh 1,14)

Men det er andre elementer i filmen som er minst like interessante.

Færre troende

Julenissen samtaler med Buddy og uttrykker sin bekymring over julen. For det første har «nissometeret» falt til null – måleredskapet som er basert på julestemningen blant folket.

Nissometeret er som drivstoff til julenissesleden. Null julestemning betyr ingen julenisse på julaften:

Julenissen: – Det lyder dumt, men mange sørpå tror ikke på julenissen.

– Hvem tror de legger alle lekene under treet? svarer Buddy sjokkert.

Julenissen: – Det har spredt seg et rykte at foreldrene gjør det.

Buddy: – Latterlig! Foreldre kan ikke gjøre alt det på en kveld!

Julenissen: – Jeg vet. Og for hvert år tror stadig færre på julenissen. Vi ser en skikkelig energikrise. Se så lavt nissometeret står.

Tro eller tradisjon?

I Norge den siste tiden har vi sett færre og færre som tror på Gud. Vi kan kanskje tenke som Buddy: Latterlig! Hvem tror de har skapt oss og hele verden da? Er alt blitt til av ingenting?

Tanken om Gud og julebudskapet i Norge har for mange blitt forenklet til tradisjon. Julemirakelet om Jesus blir oversett og bortforklart.

Hva skjer med julen når vi slutter å tro på julemirakelet?

Tro uten å se

Buddys bror, Michael, møter Julenissen og sier til ham:

– Hvis du virkelig er julenissen. Da burde vi få hit noen TV-kameraer. Da vil alle tro på deg, og sleden din vil fly!

– Julestemning handler om å tro, ikke å se. Hvis hele verden fikk se meg, ville alt være ødelagt. Paparazziene har prøvd å avsløre meg i årevis, svarer Julenissen.

Bibelen løfter også frem troen på det man ikke ser:

Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser. (Hebr 11,1)

Jesus åpenbarte seg heller ikke som en sensasjonell konge med paparazzier, men stille og beskjedent. Ydmykt ble Han født i en stall av en fattig familie.

Julen i Elf handler ikke om bevis, men om tillit. Julemirakelet er ikke først og fremst noe som skal bevises, men noe man mottar med tillit og tro.

Den største gaven

I motsetning til julenissen gjør ikke Jesus forskjell på folk. Snille og slemme barn er vi alle invitert til å motta verdens største gave – evig liv og frelse i kraft av julemirakelet Jesus Kristus.

Jesus er ikke avhengig av vår julestemning eller vår tro – men Han ønsker inderlig at vi skal tro på Ham.

Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» (Matt 1,21)