Da troen på fremskrittet møtte et isfjell og sank
Titanic minner oss om at livet er skjørt, og at vårt håp ikke kan bygges på teknologi, men må hvile hos ham som har skapt oss.
Da det luksuriøse og gigantiske dampskipet Titanic dro ut fra havnen i Southampton, England, i 1912, viste dette at verden gikk fremover og at teknologien kunne føre mennesket til nye høyder.
Hos mange skapte det en sterk optimisme om at menneskets teknologiske utvikling ville føre til en bedre verden. Mennesket tok stadig mer kontroll over de ville naturkreftene som gjorde verden farlig.
Titanic og troen på fremskrittet
Den teknologiske utviklingen har ført til mange goder, for eksempel innen medisinen. Det er mange sykdommer som vi i dag ikke anser som veldig farlige fordi vi har kurerende legemidler, men som var dødsdommen hvis man fikk dem for noen år siden.
Teknologisk utvikling har dessuten ført til bedre levevilkår og på mange måter lettere liv enn man hadde før.
Vi har teknologisk utstyr som hjelper oss med alt fra å vaske klær, klippe gress og støvsuge til AI-verktøy som hjelper oss med alt mulig.
Det er ikke til å stikke under en stol at teknologiske fremskritt har ført til mange goder.
Les også: Prest på Titanic: Brukte sine siste timer til å redde mennesker
Da fremtidstroen sank
Samtidig kan man spørre seg i hvilken grad de teknologiske framskrittene er verdt å sette sitt håp til.
Som vi alle vet, endte ikke Titanic opp som et symbol på menneskets fremskritt og teknologiens fremgang.
Snarere ble det et symbol på at mennesker gjør feil som noen ganger fører til grusomme konsekvenser og at de teknologiske fremskrittene noen ganger skader mer enn de gagner.
Noen ser på Titanic-tragedien som et frempek mot desillusjonen som skulle ramme mange på starten av 1900-tallet da all framtidsoptimisme og teknologioptimisme fikk en brå slutt etter to verdenskriger.
For det første så man at til tross for mye kunnskap og teknologisk utvikling var menneskenes hjerter de samme som før.
Teknologisk utvikling hadde ikke ført til moralsk utvikling som gjorde menneskene bedre.
For det andre så man at teknologisk utvikling uten moralsk utvikling var ekstremt farlig. Det gjorde det mulig å nå mye lenger med ondskapen.
Les også: Titanic: Tok stor risiko – for å berge så mange som mulig
Kan vi løse alt med teknologi?
Vi lever i en interessant tid der den teknologiske utviklingen går raskere enn noen gang. Dette skaper ulike tanker hos oss.
Noen blir kanskje litt engstelige og lurer på hvordan dette vil gå.
Andre derimot er fremtidsoptimister og ser lyst på en fremtid med rasende utvikling mot nye høyder for menneskeheten og setter sitt håp til at vi med teknologien kan få mer kontroll.
Vi ser for eksempel noen som driver med såkalt biohacking og vil med teknologi forsøke å jobbe mot den uunngåelige døden som venter ethvert menneske.
Menneskehjertet har ikke forandret seg
Ved å lese historie og lære av tidligere menneskers feil, tror jeg imidlertid vi kan ane at heller ikke vår tids teknologi vil kunne gi oss et varig håp.
Mange tenker at Bibelen er en utdatert bok, men hvis du leser i den, vil du se at mennesker egentlig ikke har forandret seg mye siden tiden den ble skrevet i.
Til tross for store endringer i levevilkår er menneskehjertet fortsatt det samme. Vi har samme tilbøyelighet til ting som misunnelse, sammenlikning, strid, selvhevdelse, selvrettferdighet osv.
Vi vet hva som er godt, men vi klarer ikke å leve sånn. (Rom 7,18-19)
Håpet ligger hos Gud
Det er ikke først og fremst teknologisk utvikling som kan føre verden fremover, fordi menneskets hjerte forblir det samme som alltid – en blanding av godt og ondt.
Bibelen forteller at det eneste håpet for menneskeheten er at vi må få nye hjerter av Gud. (Esekiel 36,26)
Uansett hvor mye vi utvikler oss, uansett hvor mye kunnskap vi får eller hvor langt teknologien går, vil vi ikke klare å bli gode mennesker uten Gud.
La oss lære av historien og innse vår begrensning. Vårt håp ligger ikke i teknologiske fremskritt – det ligger hos ham som har skapt oss.
