«Eksponeringsterapi,» sa de.

«Ordet vender aldri tomhendt tilbake,» sa de.

Da sa jeg “Her er jeg, send meg”.

Pinsevennlig

Og der begynner historien vår. Uten å kalle meg pinsevenn så har jeg i det minste blitt svært pinsevennlig etter studietiden i Oslo.

I pinsemenigheten hadde jeg personlig fått erfare varmen av en påkoblet sal. Og nå fikk jeg muligheten til å holde en andakt selv.

Foran meg ventet 80 skeptiske bibelleksperter med taushet som morsmål.

Det blir nok feil å sammenligne møtelokalet med ildovnen, fordi her var alt annet enn varme.

Krasse blikk og stillhet

Foran meg ventet 80 skeptiske bibelleksperter med taushet som morsmål.

Dette var den type folk som foretrekker å sitte under lovsangen. Jeg skulle inn i løvehulen.

Med krasse blikk og stillhet som holdepunkt for hvorvidt forsamlingen hang med, tråklet jeg meg gjennom talen.

Hvem responderer på “Jesus døde for deg!” med stillhet?

Et halleluja hadde reddet meg

De strategiske pusterommene som var lagt opp til stående applaus, måtte i stedet reddes i land som kunstpauser.

Hvem responderer på “Jesus døde for deg!” med stillhet?

De gjorde det…

Det er i denne situasjonen et halleluja hadde reddet meg, et amen, en bekreftelse på at salen hang med på forkynnelsen.

Men halleluja er et så nydelig ord

Dette er verken en appell for å heve støyen i menigheten, eller for å lure ut en bror i Kristus på glattisen, slik at du framprovoserer et “HALLELUJA” på alle de feil stedene.

Et ord til oppbyggelse

Klart det er lurt å være noe restriktiv, for å unngå impulsive og anerkjennende AMEN og HALLELUJA til syndsforlatelsen.

Men halleluja er et så nydelig ord. Jeg håper at vi kan ta tilbake både meningen og kulturen ved å aktivt anvende ordet halleluja.

Halleluja betyr “Gud være lovet” og skal være oppbyggelig. Oppbyggelig for deg selv i din deltakelse, og oppbyggende for menigheten som retter seg mot målet i fellesskap.

Fordi en påkoblet sal kommer alle til gangs.

Når havet stiger, løftes alle båter