Ofte liker vi å tro at vi greier å fikse ting selv. Å få hjelp er et nederlag. Må jo ikke vise svakhet. Det skulle tatt seg ut.

Vi er flinke til å overvurdere oss selv. Og når vi innser at vi ikke klarte det vi trodde, kommer den flaue, synkende følelsen.

Men hva skjer om vi legger bort vår egen stolthet og inviterer andre inn i våre åndelige rytmer?

Les også: 9 åndelige praksiser å fylle kalenderen med

Åndelige rytmer?

Hva mener jeg med åndelige rytmer? Da tenker jeg på bibellesing, bønn, lovsang, deltakelse i kristne fellesskap, faste, syndsbekjennelse, sabbat og så videre.

Samtidig mener jeg det er viktig at vi ikke skiller disse åndelige rytmene fra resten av hverdagen. For vi skal ikke bare være påkoblet Gud når vi leser i Bibelen, er i menigheten eller ber.

«Nå skal jeg be i 10 minutter, så kan jeg gå tilbake til mitt liv og min hverdag etterpå.» Det blir helt feil.

Å ha Gud med i alt vi gjør er viktig. Det har blitt sagt at vi er like åndelige når vi tar oppvasken som når vi leser i Bibelen. For Gud er like tilgjengelig og nær hele tiden.

Sterkere sammen i tro

Likevel er jeg overbevist om at det er svært viktig å ha noen faste holdepunkt i løpet av dagen hvor man helt konkret setter av tid til Gud.

Å komme meg ut på løpetur er mye enklere hvis jeg har en avtale med en venn kontra om avtalen bare er med meg selv. Bibellesing er lett å droppe alene, men lettere når du har en rutine sammen med en venn eller kjæresten din.

Det er bedre å være to enn én; de får god lønn for sitt strev. For om de faller, kan den ene hjelpe den andre opp. (Fork 4,9-10a)

Som Forkynneren og Norges Fotballforbunds slagord sier: «Sterkere sammen!»

Bedre sammen

Ansvarliggjøring er én av fordelene med å gjøre ting med andre, men i tillegg kommer vi på dypet av hverandre og får gjøre det som betyr aller mest i fellesskap.

Dette åpner for sårbarhet, ærlighet og styrket brorskap.

Spesielt i overgangsfaser – når man flytter sammen, starter på nytt studie eller jobb, eller går inn i en ny livsfase – er det ekstra viktig å etablere åndelige vaner sammen.

Det er i overgangsfasene vår relasjon til Gud er mest sårbar.

Les også: De sårbare overgangene

Tro i fellesskap

Troen er ment til å leves i fellesskap, ikke alene. Når åndelige vaner praktiseres sammen, oppleves det kanskje ikke lenger som en plikt, men som noe av det fineste man kan gjøre med de man er glad i.

Det har blitt sagt at å be er det mest intime man kan gjøre med kjæresten – og det tror jeg i stor grad også gjelder andre relasjoner.

Bær byrdene for hverandre og oppfyll på den måten Kristi lov. (Gal 6,2)

Å bære byrdene sammen gjør ikke bare livet lettere, det handler også om å leve ut Jesu kjærlighet.