Hvordan finner jeg ro i Guds ord når jeg er bekymret?

Har du noen gang sittet i kirken eller et kristent møte der presten/taleren sier:

«Ikke vær bekymret! Kast alle deres bekymringer på Gud!».

Mens du sitter og ikke klarer å fokusere fordi du er så utrolig stressa over noe?

Det har jeg. Utallige ganger.

Jeg har en tendens til å uroe meg over alt mulig – både hverdagslige ting på skolen eller på jobben som jeg må forholde meg til og mer langvarige bekymringer om livet og verden.

Hvordan finner jeg ro i Guds ord?

Jeg er nok ikke alene. Mange kjenner nok på en sterk uro for fremtiden, med teknologiens rasende fart, store endringer i verden, økonomien, klimaet osv.

Så er spørsmålet: Kan Gud hjelpe med det? Kan jeg finne ro i Guds ord? I så fall, hvordan?

Vi kan selvsagt be Gud om å hjelpe oss ut av omstendighetene vi står i. Jeg tror at Gud hører våre bønner. Men uansett om vi ser noe bønnesvar eller ikke, kan vi samtidig vite at han har kontroll.

Les også: Gud vil ta bekymringene dine, men ikke all uro

Bibelen minner oss om det større bildet

Da vennene til Daniel, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, nektet å tilbe en statue som kongen hadde befalt alle skulle tilbe, sa de til kongen:

«Om den Gud som vi dyrker, kan berge oss ut fra ovnen med flammende ild og fra din hånd, konge, så vil han berge oss. Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi likevel ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullstatuen du har reist.» (Dan 3,17-18)

Gud reddet dem til slutt ut av ildovnen de ble kastet i. Men selv om vi erfarer at Gud ikke alltid tar vekk problemene våre her, er det andre grunner til å vende oss til Gud i vår uro.

Jeg tror noe av det handler om at vi endrer fokus. Når vi leser Bibelen, blir vi minnet om det større bildet. At uansett hva som uroer oss her, så er det et større bilde enn de omstendighetene som uroer oss.

Les også: Bekymringer er veldig vanlig – og veldig slitsomt

Når Gud likevel hadde kontroll

Vi er skapt av en Gud som elsker oss, og selv om vi ikke alltid forstår hvorfor han lar oss gjennomgå de tingene vi gjennomgår – hvorfor han ikke bare tar oss ut av det – kan vi roe oss med at han til syvende og sist har kontroll.

Og om vi ikke alltid ser lys i tunnelen, så vet vi i tro at det blir lyst til slutt.

Og vi kan lese om mange andre mennesker før oss som har levd under de mest urolige omstendighetene, men at Gud likevel hadde kontrollen.

Ta for eksempel Maria, Jesu mor. Da hun så sin sønn dø en pinefull og tilsynelatende meningsløs død på korset, tror du hun trodde at Gud hadde kontroll?

Hadde jeg vært henne, hadde jeg ikke trodd det. Jeg hadde trodd han hadde sviktet meg og brutt alle sine løfter til meg.

Men likevel ser vi at Gud hadde kontroll over selv den mest grusomme og tilsynelatende meningsløse ondskapen og brukte den til å frelse verden.

La oss vende oss til Gud i vår uro

Når vi leser Bibelen, blir vi derfor minnet om den ytterste virkeligheten – Gud har kontroll. David skrev da han ble jaktet på av sine fiender og naturligvis var livredd:

Når jeg er redd, stoler jeg på deg.
Jeg stoler på Gud, jeg priser hans ord.
Jeg stoler på Gud, jeg er ikke redd.
Hva kan vel mennesker gjøre meg? (Salme 56, 4-5)

Mennesker kan gjøre oss vonde ting her i verden. Men i det store bildet av evigheten, kan ingen gjøre oss noe. Vårt «liv er skjult med Kristus i Gud.» (Kol 3,3).

La oss vende oss til Gud i vår uro.

Les også: Bønn når vi kjenner på uro