På barne- og ungdomsskolen ble jeg utsatt for en del mobbing. Både fordi jeg var liten, spinkel og hadde utstikkende ører, og fordi jeg var kristen.

Jeg husker også enkelthendelser der jeg ble hengt opp etter veggen, sparket ned i sølepytter og dratt av buksa foran medelevene mine. 

Da fant jeg stor trøst og oppmuntring i det som var mitt favorittvers på den tiden:

Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. Filipperne 4,13

Som ungdom opplevde jeg at verset ga meg fornyet styrke og trygghet i troen, og jeg fortsatte å være en frimodig kristen.

Selv om jeg kjente meg fysisk svak, kunne jeg kjenne meg åndelig sterk.

Lidelser og motsand

Ordene «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk» tilhører misjonæren Paulus. Han opplevde enda mer krevende motstand enn meg på barneskolen. I 2. Korinterbrev 11, 23–29 skriver han om noen av sine lidelser.

Han var blant annet i fengsel, i dødsfare, ble pisket og steinet, led skipsbrudd, var på farlige reiser blant røvere og i ørkenen, i sult og uten klær i kulden. 

Man skulle vel tro at han ville ha gitt opp misjonsoppdraget etter så mye lidelse og motstand?

Menneskelig sett ville det vært veldig forståelig. Men på tross av sine lidelser hadde han tillit til at Gud ga ham fornyet kraft.

Paulus skrev til og med Filipperbrevet fra fangenskap, og mente likevel at det som hadde skjedd ham, hadde tjent til framgang for evangeliet. Han regnet alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus er så mye mer verdt.

Overflod og nød

Selv om jeg var veldig glad i Filipperne 4,13 som ungdom, har jeg sett verset i et litt nytt lys i senere tid.

For verset betyr ikke at man skal klare absolutt alt fordi man er kristen. Det betyr heller ikke at man vinner alt eller oppnår suksess i livet bare fordi man tror på Jesus.

For å forstå verset bedre kan vi lese verset ovenfor:

Jeg vet hva det er å ha det trangt, og hva det er å ha overflod. I alt og i alle ting er jeg innviet, å være mett og å være sulten, å ha overflod og å lide nød. Filipperne 4,12

Poenget er: Uansett om Paulus sto i krevende situasjoner eller trygge omstendigheter, stolte han på Gud.

Paulus hadde lært seg kunsten av nøysomhet: å klare seg og være takknemlig for det man har. 

Luksushotell til utedo

Som misjonær i et relativt fattig område har jeg selv levd i realiteten med å tidvis leve i luksus og tidvis ikke vite hva jeg skal spise til middag.

Fra å bo en natt på verdens høyeste hotell, til å bo i en fjern landsby der utedoen er så fylt opp av bæsj og insekter at jeg brekker meg av avsky.

Da lærer Paulus meg at uansett hvilken livssituasjon og hvilke omstendigheter jeg befinner meg i, så finner jeg min styrke i ham som gjør meg sterk. Det gjelder også deg i hverdagen din.

Misjonær eller millionær?

Selv føler jeg meg som en relativt nøysom og sparsommelig nordmann. Men det er ikke til å stikke under en stol at livet vårt i Norge er en enorm luksus i forhold til de fleste vi bor rundt i Etiopia.

Selv om vi tidvis kan bli selvmedlidende og føle at vi lever enkelt der ute, er vi ekstremt rike i forhold til de fleste rundt oss.

Og som noen av de eneste hvite i landsbyen vår, er det flere lokale som ikke bare ser på oss som misjonærer, men som millionærer. 

Av og til føler jeg meg som en minibank. Så lenge folk trykker på de rette knappene, tenker de at det kommer penger ut av lomma mi. Men det er ikke derfor vi primært bor der.

Misjon handler dermed ikke bare om å finne styrken i Gud uansett om vi selv kjenner på overflod eller nød, men også om å stå i spennet mellom egen overflod og de menneskene vi bor blant i sin nød. Jeg ber om at Gud også må gi styrke i de situasjonene.