Det er vår i Norge. Hver dag føles litt varmere, og sola viser såpass at solbrillene kan tas på.

Men livet er ikke bare godt fordi sommeren nærmer seg.

Prøver, tentamener og eksamener veier på skuldrene til flertallet. Sola må kanskje nytes på avstand, bøyd over en pc og pensumbøker.

Presidenter tar beslutninger som påvirker oss, nye atommakter har konflikter med hverandre, og vi er alle lovet høyere pensjonsalder, eldrebølge, dyrere boligpriser og dyrere priser generelt.

Den boosten du får på kristne leirer og festivaler strekker liksom ikke helt til i hverdagen.

Alt det synlige veier tungt, og det kan på toppen av alt føles som en umulig oppgave å spre Jesu navn; føles som om kristne verdier totalt forsvinner i samfunnet vårt.

Så jeg takker Gud for at Jesus er mitt håp.

Mitt håp er i Kristus

For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? (Rom 8,24)

Livet vil ikke alltid være lett, fryd og gammen.

Den boosten du får på kristne leirer og festivaler strekker liksom ikke helt til i hverdagen.

Da er det godt å vite at vårt håp er i Kristus.

Alt det vi ser rundt oss, alt det som trykker oss ned, det skal engang forgå. For det synlige vil en gang ta slutt, men det usynlige varer evig (2 Kor 4,18b).

Og det usynlige er Jesus Kristus.

Til tross for alle trengsler og alt som er vanskelig, har han lovet en evighet i herlighet med han, vi som tror på hans navn.

Men la oss ikke være passive i livet vi lever nå for det om.

La oss være grunnfestet i kjærlighet, så vi deler håpet vi har.

Et håp som må deles

Når vi som kristne opplever livet som vanskelig, kan vi hvile trygt i at Jesus er vårt håp. Vi kan vite at det vonde er midlertidig.

Men jeg er ganske sikker på at hvis mediabildet og hverdagsprøvelser oppleves tungt for oss, gjelder det også alle som ikke har sitt håp i Jesus.

Og da må vi formidle det håpet til dem!

Og ja, det er ukomfortabelt og jeg bommer selv igjen og igjen. Men jeg må spørre meg selv: Er det virkelig så ubehagelig at det skal gå på bekostning av andres håp – andres evighet?

Det brutale og enkle svaret, er nei.

Grunnfestet i kjærlighet

Må Kristus ved troen bo i deres hjerter og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet (Ef 3.17).

La oss være grunnfestet i kjærlighet, så vi deler håpet vi har.

La oss ikke miste motet, for håpet vårt er i det vi ikke ser, i Jesus Kristus.

Og når livet føles tungt, husk at ingenting kan skille deg fra Jesu kjærlighet (Rom 8.35).

Jesus er livet og han er veien til en evighet i herlighet. Og det er godt å vite!