Da jeg var 16 år, ble livet mitt snudd opp ned. Jeg gikk fra å være energisk, sosial og aktiv, til hun som bare lå i senga.

Likevel opplevde jeg en fred i situasjonen, takket være Gud som var der i det mørkeste. Gjennom perioden opplevde jeg hvor sann og allmektig Gud er, og hvordan han kan hjelpe og vise kjærlighet.

Fra drømmeliv til utmattelse

I 2019 startet jeg på idrettslinja på KVS-Lyngdal, og levde drømmelivet. Et internatliv med likesinna kristne, fotball, volleyball, klatring, elvepadling og mye gøy.

På høsten snudde alt da jeg besvimte under en fotballcup.

Etter liknende hendelser, dårligere helse og kraftig redusert energi startet legebesøkene. Ingenting hjalp, og jeg måtte etter hvert flytte hjem.

Jeg hadde fått en utmattelsessykdom, der kroppen sa helt stopp. På det verste slet jeg med å gå opp trappa.

Ny start

På høsten startet jeg videregående på nytt hjemme, tilrettelagt på deltid. Hverdagen begynte å få en slags rytme, og i løpet av noen år ble kroppen litt og litt bedre.

Likevel var jeg langt fra det livet jeg en gang levde.

Vendepunktet

Sommeren 2022 ble et vendepunkt. Jeg ville reise på ungdomsfestivalen UL, og det 12 timer lange arrangementet «The Send».

Dette virket for urealistisk for helsa mi, og noe vi hjemme bare tenkte var en drøm. Da sier storebroren min noe tankevekkende: «Me må ikkje begrensa Gud. Kim vett ka planer han har for deg på The Send.»

Vi innså at det ikke er vi som skal bestemme hva jeg kan og ikke kan. Gud er kilde til så mye, og kan gi meg det jeg trenger, og «bære» meg. Som det står i Jesaja 40,29:

«Han gir den trette kraft, og den som ikke har krefter, gir han stor styrke»

– Halleluja!

Jeg trosset sykdommen, bestemte meg for å prøve å stole på Gud, og reiste. Storebroren min fikk rett. Jeg ble bedt for på The Send, og i senere tid innså jeg at jeg ble helbredet!

Etter turen var jeg ikke syk lenger, og begynte å få livet mitt tilbake. Jeg klarte å gå fulltid på skolen, startet etter hvert på fotball igjen, og til og med jobb.

Halleluja!

– Uansett hvor sliten jeg var, tok han meg alltid imot

Dette er ikke bare en historie om helbredelse, men hvordan Gud, min klippe, var midt oppi alt det som kunne virke håpløst.

Han ga meg lysglimt jeg trengte, og det var så mye som føltes «gudsendt»: solstråler til senga, oppmuntrende ord, støttende og kjærlig familie og lillebroren min som kom med musikk dansende inn på rommet.

I tillegg hadde jeg tryggheten i at jeg kunne snakke med Gud og legge alt hos ham. Å finne trøst i bibelvers som minte meg om hvor trygt og godt det er hos Gud, og at der kunne jeg bare få være, og hvile.

Uansett hvor sliten jeg var, tok han meg alltid imot.

– Han slipper aldri taket

Man kan ikke alltid forstå hvorfor man må gjennom tøffe perioder, men det som er sikkert, er at Gud vil gå med.

Han slipper aldri taket.

«Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.» (Jes 41,10)