Har du noen gang stilt deg spørsmålet: «Hvor er egentlig den freden vi alltid har hørt at kristenlivet skal være fylt av?»

I høst pakket jeg kofferten og flyttet til Spania for å studere spansk i et år. Det var et stort og utfordrende valg. Jeg måtte forlate alt det som var trygt – familie, kjæreste, venner og menighet – men midt i alt kjente jeg en fred.

Ikke bare et øyeblikk av ro, men en fred som jeg tror var fra Gud.

– Alt det jeg kunne ha fryktet – skjedde

Før jeg dro fikk jeg stadig de samme spørsmålene:

• «Gruer du deg ikke?»
• «Er du ikke bekymret?»

Jeg pleide å svare: «Nei. Det verste som kan skje er at jeg får det litt kjipt. Det klarer jeg.»

Men da jeg landet i Spania, var det som å bli truffet av en murvegg. Alt det jeg kunne ha fryktet – skjedde. Bagasjen min kom ikke. Rommet jeg hadde betalt for var skittent, fullt av rot, og sengen – der krøp det masse veggedyr.

Plutselig sto jeg der, helt alene, uten bagasje, uten et sted å bo, i et fremmed land med ukjent språk, ukjent kultur og ukjente regler.

Da freden forsvant

Jeg var forberedt på utfordringer, ja – men alt på én gang? Det var mer enn jeg hadde sett for meg.

Den freden jeg hadde kjent på var borte. For mangel på kontroll skaper bekymringer. Og når bekymringene kommer, begynner man fort å tenke: Er det jeg som er problemet? Hva gjør jeg galt? Hvor ble det av Guds fred?

– Hva har jeg å frykte?

I min frustrasjon spurte jeg Gud enkelt: «Hva gjør jeg nå?» Jeg ble minnet om Efeserne 3,20:

«Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår.» (Ef 3,20)

Da jeg leste dette, fikk jeg tilbake en fred. Ikke fordi problemene forsvant umiddelbart, men fordi jeg begynte å glede meg til å se hva Gud hadde for meg.

Gud er min forsørger. Hva har jeg å frykte?

Nøkkelen til fred

I min situasjon endte kaoset veldig bra. Jeg ble velsignet med mange bønnesvar. Jeg fikk et fint rom, fantastiske roommates og mer som jeg ikke hadde sett for meg.

Denne opplevelsen minnet meg på at den freden Jesus hadde – den som holdt hans hjerte rent og hans tanker klare selv da han hang på korset – den samme freden kan vi også få.

Ikke som en prestasjon. Ikke som en ferdighet. Men som en gave fra himmelen. Jeg tror nøkkelen til fred er å klynge seg til Jesus. Han er vår permanente adresse.

Som Max Lucado sier så vakkert: «Målet ditt er ikke å kjenne hver detalj av fremtiden din. Målet ditt er å holde godt fast i hånden til han som kjenner fremtiden din – og aldri, aldri slippe taket.