14 bibelvers når vi føler oss ensomme

Gud ser den ensomme

Salme 25,16-17

Vend deg til meg og vær meg nådig,
for jeg er ensom og hjelpeløs.
Ta bort det som tynger mitt hjerte,
før meg ut av mine trengsler!

David som skrev salmen legger ikke skjul på ensomheten sin. Han kommer til Gud i ensomheten, og ber ham ta bort det som tynger.

Les også: Ensomheten sitter dypt og sårer dypt, men trenger ikke være tabu.

Selv Jesus ble avvist

Johannes 1,11-12

Han kom til sitt eget,
og hans egne tok ikke imot ham.
Men alle som tok imot ham,
dem ga han rett til å bli Guds barn,
de som tror på hans navn.

Selv Jesus opplevde å bli avvist. Så når vi kommer til ham i ensomhet, vet han hva det er. Og han vil la alle som tar imot ham få bli Guds barn.

Les også: Jesus vet hvordan det er å være ensom

Jesus skal ta imot oss

Johannes 14,1-3

La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere?
Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.

Om vi føler oss ensomme, kan vi la oss minne om den stående invitasjonen Jesus har gitt oss, om at han har gått i forveien for å ønske oss velkommen til himmelen.

Et håp når andre forlater deg

Salme 27,10-14

Om far og mor forlater meg, vil Herren ta imot meg.
Herre, lær meg din vei og før meg på jevne stier,
for jeg er omgitt av fiender.
Gi meg ikke over til grådige fiender!
For falske vitner står opp mot meg,
menn som truer med vold.
Men jeg vet at jeg skal se Herrens godhet i de levendes land.
Sett ditt håp til Herren!
Vær frimodig og sterk, ja, sett ditt håp til Herren!

Om selv de aller nærmeste skulle svikte, er David overbevist om at Gud vil ta imot ham. Han holder fast på dette håpet, også når han føler seg forlatt.

Jesus er med alle dager

Matteus 28,18 og 20b

«Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. (…) Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Misjonsbefalingen rammes inn av et løfte om at uansett hvor vi går, om det skulle være til verdens ende, så er Jesus, han som har all makt i himmel og på jord, med oss.

Gud hører ropet til den nedbrutte

Salme 34,18-20

De rettferdige roper, og Herren hører, han berger dem ut av alle trengsler. Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, han frelser dem som har en knust ånd. Mange ulykker rammer den rettferdige, men Herren frir ham ut av dem alle.

Gud lover ikke et liv uten motgang. Men han er nær den som har et knust hjerte, hører ropet vårt og er med oss gjennom det vonde.

Gud forlater deg ikke

Hebreerbrevet 13,5b-6

For Gud har sagt: Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke. Derfor kan vi tillitsfullt si:
Herren er min hjelper, jeg frykter ikke.
Hva kan mennesker gjøre meg?

Når Gud har lovet at han ikke svikter eller forlater oss, kan vi møte vanskelige situasjoner med tillit til ham.

Les også: Ta med Gud i ensomheten

Gud er med gjennom dødsskyggens dal

Salme 23,4

Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt.
For du er med meg.
Din kjepp og din stav, de trøster meg.

Få steder i Bibelen høres mørkere ut enn «Dødsskyggens dal». Men selv der stoler David på at Gud er med ham, og gir ham trøst i ensomheten.

Mist ikke motet

5. Mosebok 31,7-8

Så kalte Moses Josva til seg mens alle israelittene så på, og sa til ham: Vær modig og sterk! For du skal føre folket inn i det landet som Herren med ed lovet å gi deres fedre, og du skal la dem få det til eiendom. Herren selv skal gå foran deg. Han skal være med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. Vær ikke redd og mist ikke motet!

Josva får et stort ansvar som Moses’ etterfølger. Han oppfordres av Moses til å være modig og sterk, fordi Gud både går foran ham og er med ham.

Les også: Ensom og alene?

En Gud som ser meg

1. Mosebok 16,13

Da satte hun dette navnet på Herren som hadde talt til henne: «Du er en gud som ser meg.» For hun sa: «Har jeg her virkelig sett ham som ser meg?»

Hagar har flyktet ut i ørkenen etter å ha blitt behandlet urettferdig. Der møter Gud henne, og hun får erfare at Gud ser henne også når hun ikke trodde det var noe håp igjen.

Forlatt, men ikke alene

2. Timoteusbrev 3,16-18

Første gang jeg forsvarte meg i retten, var det ingen som kom meg til hjelp. Alle forlot meg. Må det ikke bli tilregnet dem! Men Herren var med meg og ga meg styrke til å fullføre forkynnelsen, så alle folkeslag kunne få høre. Og jeg ble reddet ut av løvens gap. Herren skal også redde meg fra alt ondt og frelse meg inn i sitt himmelske rike. Ham være ære i all evighet! Amen.

Paulus opplevde at alle forlot ham da han skulle forsvare seg i en rettssak. Likevel priser han Gud fordi han var der og ga ham styrke til å forkynne, og minnet ham om frelsen.

Åpne dører og åpne hjerter

Hebreerne 13,1-2

Hold søskenkjærligheten levende! Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det.

Vi oppfordres til å være gjestfrie. Gjestfriheten vår kan gi ensomme et sted å høre hjemme, og noen ganger kan det føre med seg usynlige, store ting.

Det vi gjør for de svakeste, gjør vi for Jesus

Matteus 25,34-40

Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.
For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’
Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’
Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’

Hjelper vi mennesker som har behov, er det som om vi hjelper Jesus selv. Dette gjelder også for de som er ensomme.

Et bud om å inkludere

3. Mosebok 19,33-34

Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke gjøre urett mot ham. Innflytteren som bor hos dere, skal være som en av deres egne landsmenn. Du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært innflyttere i Egypt. Jeg er Herren deres Gud.

Gud ber israelittene huske hvordan det var da de var fremmede. Derfor skal de behandle innflyttere, som ofte kan kjenne seg utenfor, som sine egne. De skulle møte dem med kjærlighet, ikke utenforskap. Det kan utfordre oss i dag også.