– Hvordan opplevdes det?

– Å dra fra hovedstaden, hvor vi bodde midt i sentrum, var en stor overgang. Kanskje merket vi det mest på tempoet. Vi var vant til å få unnagjort ting på kort tid. Men hvis barnet skulle til tannlegen her, gikk det plutselig en dag. Før hadde vi mange enkle, uplanlagte møter med mennesker. Her kunne det i perioder gå dager mellom hver gang vi så andre enn familien og dem vi jobber med.

Gud er kilden til fellesskap

– Hvilke oppdagelser har du gjort om ensomhet etter at du flyttet til Ortnevik?

– Kona og barna mine kunne ikke erstatte alt det jeg var vant til å finne hos venner, kollegaer og miljøet rundt oss. Selv om jeg hadde familie og ei bygd rundt meg, kunne jeg kjenne på ensomhet på en helt annen måte enn i byen. Hva tenkte Gud, som vi opplevde kalte oss til dette stedet, om ensomheten jeg kjente på?

Spørsmålet ledet Ole til Bibelen og historiene om blant annet Moses, Elia og Døperen Johannes. De var enten fysisk alene, alene om ansvar, alene om kall eller alene om tjeneste.

– Det jeg opplevde at Gud utfordret meg på, var at den bekreftelsen, trøsten og det fellesskapet som ga meg næring hos andre mennesker, ønsket han at jeg skulle finne hos ham. At han kunne være kilden til det fellesskapet jeg trengte.

Hvem er jeg når jeg er alene? Og hvem er du, Gud, når det bare er meg og deg?

Daglige tidebønner

I løpet av uka på Sogn kloster fikk vi delta i to daglige tidebønner, om morgenen og i lunsjen. Bønnene er preget av enkel liturgi, med faste ledd som Vår Far, salmer og lovsang.

– Hvordan hjelper faste bønnerutiner med å ha fellesskap med Gud og motvirke ensomhet?

– Spesielt på dagene som ikke er så enkle, når jeg kjenner meg litt ekstra ensom, opplever jeg det å komme til fast bønn som en slags livbøye. Det er noe jeg kanskje ikke hadde valgt hvis jeg ikke allerede hadde tatt beslutningen om å gjøre det hver dag. Der får jeg løfte blikket fra det som stresser meg og gjør meg vondt og se på Jesus.

Ole sammenligner tidebønnene med å trekke et ordentlig åndedrag, og fylle lungene igjen med frisk luft. Bønnerytmen vekker også en opplevelse av fellesskap med Gud, selv i det som oppleves kjedelig og hverdagslig.

– Jeg tror at den eneste motgiften mot ensomhet, det eneste Gud har som virkelig vil tilfredsstille, er fellesskapet med ham. Og det finner vi gjennom bønnen.

Dyrenes venn

Etter noen år bestemte han seg også for å skaffe seg noen sauer. Siden har dyreholdet blitt en sentral del av hverdagen, med flere kyr og høns.

– Har det å jobbe med dyr hjulpet på følelsen av ensomhet?

– Det er noe spesielt med dyr. De er avhengige av deg, og jeg har ansvar for at de skal ha det godt. Det er den enkle tilstedeværelsen når man er med dyra og gleden når dyra har det bra.

Å skaffe seg dyr har åpnet opp sider av fellesskap som Ole ikke kjente til fra før: fellesskapet i det skapte. Fra livet under bakken, til dyra som beiter og fuglene under himmelen.

– Når jeg ser ørnen sveve på himmelen, kan jeg oppleve en form for fellesskap. I de øyeblikkene kjenner jeg meg ikke ensom. Jeg kjenner meg som en del av det skapte.

Å ha dyr har på flere måter vært med på å drive bort følelsen av ensomhet og gitt Ole et større bilde av helheten i hva skapelsen er.

Bygger tillit til Gud

– Kan det å kjenne på ensomhet iblant ha noen positive sider?

– Ja, jeg tror absolutt det. Det å komme til seg selv og være sann mot seg selv krever mange ganger at vi trekker oss unna, er alene og kjenner på ensomheten. Det gir oss en mulighet til å invitere Gud inn i nye områder av livet. Til å åpne hendene og ikke holde så fast i alt, men stole på at Gud har en vei gjennom vanskelige tider.

– Det bygger også en tillit til Gud gjennom prosessen: at det er han som bærer oss gjennom vanskelige ting. Og på den andre siden av vanskelige perioder er det håp om en ny dag.

Lengselen etter fellesskap

– Hvorfor tror du vi mennesker lengter etter fellesskap med hverandre?

– Først og fremst tror jeg vi er skapt for fellesskap. Treenigheten er det klassiske bildet på det grunnleggende fellesskapet, der Gud Far, Den hellige ånd og Guds Sønn virker sammen i uselvisk og betingelsesløs kjærlighet.

– Gud har skapt oss som en del av en helhet, hvor mennesket står i kjærlighetsrelasjon til hverandre og til skaperverket. Dette fellesskapet inviteres vi stadig dypere inn i – samtidig som vi kan nyte å være en del av det i dag.

Grip vakuuments mulighet

– Helt til slutt, hva vil du si til ungdommer som kjenner på ensomhet?

– Ensomhet er som et vakuum i hjertet ditt. Det skaper et sug, en lengsel etter å bli fylt.

Selv om det er lett å forsøke å fylle dette tomrommet med andre ting, oppfordrer Ole til å gripe muligheten som ligger i vakuumet.

– På mange vis er det en gave fra Gud at du kan la dette suget trekke deg nærmere Ham, slik at Han får fylle hjertet ditt med sin kjærlighet. Ved å la Jesus ta del i ensomheten din, kan hans kraft virke i enda større grad gjennom deg.

Familien har tidligere deltatt i programmet Helene sjekker ut på NRK. Du kan se episoden HER.