I november 2025 toppet Solomon Ray listene på iTunes som den mest populære kristne artisten.

Reaksjoner på AI-generert lovsang

Problemet var bare at Solomon Ray ikke eksisterer. Han er en AI-bot. Musikken og tekstene var hundre prosent AI-generert.

Dette fikk mange til å reagere. Den kristne artisten Forrest Frank uttalte:

AI does not have the Holy Spirit inside of it, so I think that’s really weird to be opening up your spirit to something that has no spirit.

Et annet eksempel fra Norge er Salme Hymnes som gjenskaper norske salmer. Og selv om det er fascinerende å høre O store Gud på en måte som minner om UNDERGRUNN, er det noe som skurrer.

Hvorfor reagerer vi så sterkt på for eksempel AI-generert lovsang?

En ting er i alle fall sikkert den teknologiske utviklingen av musikk startet lenge før dette.

En liten historietime

I 1877 ble fonografen oppfunnet. Den første maskinen i historien som kunne ta opp og spille av lyden igjen etterpå.

Og sammen med radioen kunne musikk da ikke bare høres live, men helt andre steder og på helt andre tidspunkt enn den ble spilt. Musikk kom ikke lenger bare fra instrumenter og struper, men fra høyttalere.

Hundre år senere kom MIDI-teknologien. Jeg skal ikke late som jeg har peiling, men kort fortalt gjorde MIDI (Musical Instrument Digital Interface) det mulig å lage musikk ved hjelp av datamaskiner og dette preger nesten all musikk som gis ut idag.

Teknologi som perfeksjonerer musikken

Kort tid etter kom quantiser som justerer timing i musikken ved å flytte toner og slag til riktig plass i rytmen. Deretter, på slutten av 90-tallet kom autotune som justerer tonehøyden i sang og sørger for at stemmen treffer riktige toner.

Lenge før maskiner begynte å lage musikk som høres ut som mennesker, begynte mennesker å lage musikk som skulle høres ut som maskiner.

Det er svært utbredt og vanskelig å legge merke til noen ganger, mens det andre ganger får stemmene til å høres robotaktig ut, som i Mads Hansens Sommerkroppen.

Og kanskje er det det problemet ligger:

Lenge før maskiner begynte å lage musikk som høres ut som mennesker, begynte mennesker å lage musikk som skulle høres ut som maskiner.

Nå kan det være vanskelig å høre forskjell på AI-generert musikk og annen musikk. Det er fordi vi har brukt maskiner til å gjøre den menneskeskapte musikken så perfekt.

Derfor vil jeg påstå at AI-genert musikk ikke er et enormt skifte, men fortsettelsen av en utvikling som har pågått lenge i musikkbransjen og dessverre også kirkemusikken: perfeksjonisme og ensretting.

Klisjeaktig og behagelig musikk

Nettopp derfor tror jeg AI-musikk utfordrer oss på en god måte.

Jeg opplever at lovsangen er blitt mer forutsigbar, har fått smudere overganger og blitt mer behagelig.

Jeg savner lovsanger som gjør meg musikalsk utfordret eller overrasket.

Også tekstene kan være generelle og klisjéaktige, i stedet for å gi meg et helt nytt språklig bilde på hvem Gud er for eksempel.

Lovsangsmusikken har på en måte forpliktet seg til en type sjanger, en type lydbilde som gjør at det nå er vanskeligere å gjenkjenne AI-musikk.

Sammenlign for eksempel med Impuls sine album fra 2006 og 2010. Ingen tvil om at ingen robot har laget dette.

Nå som vi har sett at vi har laget musikk som er blitt så perfekt og forutsigbar at en maskin kan gjenskape det, vekker det oss opp til å bli mer kreative og utprøvende.

Er AI-lovsang kommet for å bli?

Jeg er i alle fall ikke bekymret for at det skal ta over jobben til musikere eller tas i bruk i kirka.

De aller fleste mennesker tiltrekkes av det som er ekte.

Autentiske musikkopplevelser

I kollektivet mitt har vi et ganske ustemt piano, men da jeg inviterte til lovsangskveld og 30 mennesker fylte stua med sang, ble det likevel vakkert.

Jeg tror slike øyeblikk bare blir enda mer verdifulle, i en tid der også roboter lager musikk.

Nå som vi har sett at vi har laget musikk som er blitt så perfekt og forutsigbar at en maskin kan gjenskape det, vekker det oss opp til å bli mer kreative og utprøvende.

Jeg gleder meg til å se kreative og talentfulle mennesker lage ny og spennende lovsang, som utvider horisonter, overrasker meg, og tør å spille uperfekt.