Natt til 12. november 2022 var natta jeg trodde jeg ikke kom til å overleve.

På den tiden bodde jeg og familien min på Madagaskar som volontører for NMS. 11. november skulle vi på en tur til en stamme på vestkysten av Madagaskar.

Vi skulle kjøre i omtrent 11 timer, og hadde planlagt turen slik at vi skulle komme frem før det ble mørkt.

Vi bega oss ut på den lange kjøreturen, og lenge virket alt til å gå helt etter planen. Men som du kanskje skjønte ut fra innledningen, gikk turen ikke helt som planlagt.

Stammen ville ta hevn

Da vi kom frem til stammen, ble vi møtt av opptøyer. Årsaken var at en vestlig mann hadde gjort noe helt forferdelig mot et medlem av stammen. Stammen ville ha hevn, og de tok øye for øye, tann for tann.

Det trengte ikke å være gjerningsmannen de fikk tak i; det kunne like gjerne ha vært meg og familien min. Det vil si at vi var veldig utsatt der vi befant oss midt i denne situasjonen.

Omringet av en gjeng med våpen

Vi måtte evakuere. Vi rømte via en skogsvei som en av de lokale sjåførene våre hadde funnet. Men midt i skogen ble vi omringet av en gjeng med våpen.

Det var på dette tidspunktet at 14 år gamle Liam var helt overbevist om at han skulle dø.

På dette tidspunktet hadde bilturen tatt 17 timer, og det var mørkt for lengst. Vi var omringet i en skog, midt på natta, i en avsidesliggende stamme på kysten av en øy utenfor fastlands-Afrika.

Mot alle odds kom vi oss i sikkerhet til slutt. Jeg er overbevist om at det var takket være Gud.

Hendelsen førte meg nærmere Gud

Selv om jeg er i sikkerhet nå, slipper ikke hendelsen taket. Det vil den sannsynligvis aldri gjøre. Det var først da vi var i sikkerhet at jeg og familien min innså hvor traumatisk denne hendelsen hadde vært, spesielt for meg.

Jeg fikk senere påvist diagnosen PTSD, posttraumatisk stresslidelse. Dette har jeg måttet jobbe med i flere år.

Likevel har jeg tatt lærdom i etterkant av hendelsen, noe som har styrket meg som person og som kristen med mange rike erfaringer.

Med tiden har hendelsen ført meg nærmere Gud. Jeg hadde ikke vært den samme personen eller den samme kristne hvis jeg ikke hadde opplevd det jeg opplevde.

Men legg merke til at jeg skriver «med tiden». For det tok sin tid. Jeg ville ikke ha klart å dele om denne hendelsen for et par år siden. I år er det fire år siden, og jeg er nå på et sted hvor jeg kan dele fritt.

Gud tåler sinnet vårt

Jeg tror flere har opplevd å reagere med sinne eller frustrasjon mot Gud når man opplever vonde ting i livet. Du er ikke alene.

Jobs bok i Bibelen handler om en kar som stort sett bare er sinna på Gud. Og vet du hva? Det er helt greit. Gud tåler det. Vi er skapt med de følelsene vi har, og sinne er en del av de følelsene vi er skapt med. Gud tåler det.

Jeg har lært at man ikke alltid kan kontrollere følelsene sine. Men man kan øve seg på å kontrollere hodet, og ikke minst hva man retter blikket sitt mot. For når vi retter blikket mot Gud, får vi et helt annet perspektiv på ting.

Hva er en rose uten torner?

Vi er ikke lovet at kristenlivet er en dans på roser. Eller kan man kanskje si det? Du kan stille deg spørsmålet: Hva er en rose uten torner?

Lidelse er en stor del av livet. Men det Gud har lovet oss er at han skal være med oss midt i alt det vonde.

Bibelen gir oss ikke alltid et svar på hvorfor vonde ting skjer eller hvorfor roser har torner. Men noen ganger når vi ser tilbake, kan vi se at Gud har vært med oss gjennom det vonde uten at vi har vært klar over det selv.

Når noe vondt blir godt

Gang på gang i Bibelen snur Gud det vonde til noe godt. Et eksempel på det er hva Josef sier til brødrene sine når de kommer til Egypt, etter at de tidligere hadde kastet ham ned i en brønn og solgt ham som slave:

Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode. (1 Mosebok 50,2)

Det kan lære oss at Gud også i dag kan ta vonde ting vi har opplevd, opplever eller kommer til å oppleve, og snu det til noe godt.

Det fikk vi også erfare i forkant av hendelsen på Madagaskar. På vegen til stammen, før alt skjedde, var det en traktor som hadde kjørt gjennom en bru. Det forsinket oss betraktelig og gjorde at vi kom frem senere enn planlagt. I ettertid viste det seg at den traktoren kan ha vært helt avgjørende.

Hadde vi ikke blitt forsinket, hadde vi trolig havnet midt i opptøyene. Jeg mener at traktoren kan ha vært en gudfeldighet.

Jeg tror at alle kan finne stunder hvor man ser at Gud har vært med, når man ser tilbake på perioder man har hatt det vanskelig.

Les også: Josef – «The man in the plan»

Gled dere alltid i Herren

Noen av de mest håpefulle brevene i Bibelen ble skrevet av Paulus mens han satt i fengsel. Det sier noe om hvor håpet vårt egentlig kommer fra. Jeg vil derfor avslutte med versene:

Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær.
Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.
Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, det som er god livsførsel og som fortjener ros, legg vinn på det!
Og alt dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg, gjør alt dette! Så skal fredens Gud være med dere. (Filipperne 4,4-9)