Hva basketball har lært meg om å gå jevnlig på gudstjeneste

Hva basketball har lært meg om å gå jevnlig på gudstjeneste

Uansett hvor spretten basketballen kan være, holder den seg ikke sprettende av seg selv.

Tema

Temaet på iTro i september er «Rytmer».

Et tema som ligger meg nært på hjertet, er at kristne skal se hvor viktig det er å tilhøre et fellesskap. Ja, at de ikke bare «tilhøre» et, men være en aktiv del av det. Slik står det i Bibelen:

Og la oss ikke holde oss borte når menigheten vår samles, som noen har for vane. (Hebreerne 10,25)

Siden det er viktig, tillater jeg meg å snakke om dette av og til – gjerne med en ny inngangsvinkel. Det har min lokale basketballbane hjulpet meg med denne gangen.

Kristne sporter

Jeg har tidligere skrevet om hvorfor kristne er så gode i både volleyball og bordtennis. Med basketballen har det derimot stått mer stille i Kristen-Norge.

Det er mer til nytte å være høy enn å være kristen i basketball. Ettersom jeg kun er det sistnevnte, har jeg med andre ord en stor jobb foran meg. En dag, mens jeg spratt ballen, kom jeg til å tenke på at det egentlig illustrerer verdien av å gå i kirken. La meg forklare.

Å holde ballen sprettende

Når du slipper ballen rett ned, spretter den ganske godt første gang, før den mister mer og mer høyde, og til slutt ligger rolig på bakken. Og så triller den bort til nærmeste vannpytt – banen er nemlig i Bergen.

Men om du gir ballen en liten dytt hver gang den spretter opp, da holder du ballen sprettende.

På samme måte holder vi det kristne livet levende ved å oppsøke det kristne fellesskapet jevnlig, ved å høre Ordet forkynt, ta imot nattverd og prise Gud sammen.

Hold troen levende

Man skulle kanskje tro at en ball som er såpass spretten kunne klart seg selv, men nei. Den må sprettes for å holdes i gang.

Her må jeg understreke: Det er ikke sånn at troen uansett dabber av om du går glipp av fire–fem gudstjenester.

Jeg vil heller vinkle det positivt: Vil du holde troen din levende? Da bør du komme når menigheten samles – ikke bare som en gjest, men som en bror eller søster.

Lagsport

Kom opplagt, si hei, følg med, syng med etter beste evne – vær en god medkristen. Det prøver jeg å gjøre, men om jeg skal være ærlig, er det ikke alltid jeg får det like godt til. Tida strekker liksom ikke helt til.

Både basketball og kristen tro er lagsporter – eller laglivsstiler. Vi kan spille hverandre gode og lære av hverandre.

Men jeg vil mye heller spille basket for meg selv enn å følge Jesus alene.

Ole Johan Bredvei Hvarnes

Tema

Temaet på iTro i september er «Rytmer».